{"id":59,"date":"2020-11-16T16:14:05","date_gmt":"2020-11-16T16:14:05","guid":{"rendered":"https:\/\/klatrenorge.no\/?page_id=59"},"modified":"2023-11-30T08:34:09","modified_gmt":"2023-11-30T08:34:09","slug":"vestj","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/klatrenorge.no\/?page_id=59","title":{"rendered":"Vest-Jotunheimen"},"content":{"rendered":"\n
<\/div>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n

Stetinden ved Leirvassbu (25.08.2019) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Stetinden<\/a> (2020moh)<\/td>25.08.2019 11:00<\/td><\/tr>
S\u00f8re Stetinden<\/a> (1985moh)<\/td>25.08.2019 11:00<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

RUSLETUR TIL STETINDEN<\/h2>\n\n\n\n

Etter en dag i t\u00e5ke og bl\u00f8t nysn\u00f8 p\u00e5 tur til Vestre Skardstind, var det fint \u00e5 rusle p\u00e5 tur til Stetinden i sol og varmt sommerv\u00e6r. Siden vi har v\u00e6rt p\u00e5 den andre Stetinden i NordNorge, var det viktig ogs\u00e5 \u00e5 bes\u00f8ke denne flotte fjelltoppen med samme navn.<\/p>\n\n\n\n

Per hadde reist hjem for \u00e5 jobbe mandag, mens Odd og Knut hadde tatt fri b\u00e5de fredag og mandag denne siste helgen i august 2019.<\/p>\n\n\n\n

Vi teltet 2 netter inntil elva Leira 1 km nedenfor Geitsetra, s\u00e5 vi kj\u00f8rte opp til Leirvassbu ved \u00e5 bane oss vei gjennom en kuflokk som fant det smartest \u00e5 g\u00e5 midt i veien.<\/p>\n\n\n\n

Turen til Stetinden b\u00f8r f\u00e5 mer oppmerksomhet. Det er en fin og variert tur som veldig mange kan gjennomf\u00f8re. Her starter man p\u00e5 grusvei inn Gravdalen, fortsetter p\u00e5 sti oppover p\u00e5 mykt og godt underlag, f\u00f8lger s\u00e5 vardene opp i ura til to sm\u00e5 fine vann (her m\u00e5 det v\u00e6re fint \u00e5 bade en varm sommerdag) og videre opp til S\u00f8re Stetinden 1985 moh. Derfra en fin egg bortover og ned til laveste punkt mellom toppene. Her kom det et skikkelig vindkast, s\u00e5 vi m\u00e5tte dukke ned mellom noen steiner.<\/p>\n\n\n\n

\"Stetinden<\/a>
Stetinden 2020 moh<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det siste stykket til toppen ser verre ut enn den er. Det er veldig lett \u00e5 komme b\u00e5de opp og ned, mye lettere enn det siste partiet p\u00e5 vei til Kyrkja, som en del synes er litt guffent og utsatt.<\/p>\n\n\n\n

Akkurat som i \u00d8st-Jotunheimen, der ALLE g\u00e5r Besseggen, mens Knutsh\u00f8 er en vel s\u00e5 fin tur, ligger Stetinden og f\u00e5r nesten ikke bes\u00f8k sammenliknet med Kyrkja.<\/p>\n\n\n\n

\"Flott<\/a>
Flott utsikt mot Sm\u00f8rstadbreen fra Stetinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Knut<\/a>
Knut og Odd p\u00e5 Stetinden ved Leirvassbu. Bildet er tatt av en ung tysk alpeguide som var p\u00e5 toppen samtidig med oss 68-\u00e5ringene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

———————————————————————-<\/p>\n\n\n\n

Vestre Skardstind (24.08.2019) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Dumh\u00f8e<\/a> (2181moh)<\/td>24.08.2019<\/td><\/tr>
Dumh\u00f8e Nord<\/a> (2014moh)<\/td>24.08.2019<\/td><\/tr>
Dumh\u00f8e SV1<\/a> (2060moh)<\/td>24.08.2019<\/td><\/tr>
Dumh\u00f8e SV2<\/a> (1945moh)<\/td>24.08.2019<\/td><\/tr>
Vestre Skardstinden<\/a> (2221moh)<\/td>24.08.2019<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

VELLYKKET BOMTUR<\/h2>\n\n\n\n

Planen var \u00e5 bestige Skardstind og N\u00e5la med hjelp av Ingvild \u00d8yjordet fra Fyrst & Fremst i Lom. Problemet var at det hadde sn\u00f8dd v\u00e5t nysn\u00f8 over 1900 meter dagen f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Per Hunnes Hansen, Odd Petterson og Knut Skallerud stilte ved Geitsetra l\u00f8rdag morgen etter \u00e5 ha overnattet i telt 1 km lenger ned langs elva Leira.<\/p>\n\n\n\n

\"Teltleir<\/a>
Teltleir i Leirdalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Fint<\/a>
Fint driv oppover bakkene!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

T\u00e5ka kom og gikk p\u00e5 toppene rundt oss og det var yr i luften da vi startet p\u00e5 de lange bakkene opp til Dumh\u00f8plat\u00e5et, vel vitende om at det ikke var sikkert vi ville n\u00e5 toppen denne dagen.<\/p>\n\n\n\n

Ingvild kunne veien s\u00e5 vi var raskt oppe p\u00e5 den store slake stein\u00f8rkenen Dumh\u00f8e. Her oppe plukket vi de 2.000 meter «toppene» eller vardene som ligger utover plat\u00e5et.<\/p>\n\n\n\n

Borte ved Vestre Skardstind l\u00e5 det 10 cm bl\u00f8t nysn\u00f8. Etter noen minutter bl\u00e5ste den tette t\u00e5ka bort og Skardstind viste seg i all sin prakt foran oss. Rett frem hadde vi de 4 hamrene og lengst bort til h\u00f8yre s\u00e5 vi N\u00e5la, som stakk opp fra fjellet.<\/p>\n\n\n\n

\"D\u00e5rlig<\/a>
D\u00e5rlig sikt mot hamrene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ingvild hadde tidligere g\u00e5tt opp noen renner til h\u00f8yre for hamrene og vi studerte disse n\u00e6rmere p\u00e5 avstand.<\/p>\n\n\n\n

\"T\u00e5ka<\/a>
T\u00e5ka kom og gikk. Ingvild peker p\u00e5 hvor hun har g\u00e5tt f\u00f8r.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men Per, Odd og jeg synes det s\u00e5 altfor glatt ut der den v\u00e5te sn\u00f8en l\u00e5 mellom og p\u00e5 steinene i ura p\u00e5 fjellet, s\u00e5 vi besluttet \u00e5 snu p\u00e5 Vestre Skardstind.<\/p>\n\n\n\n

Nedturen gikk greit og v\u00e6ret lysnet, s\u00e5 vi fikk sett p\u00e5 utsikten til de omkringliggende toppene.<\/p>\n\n\n\n

For 2 \u00e5r siden l\u00e5 vi i telt p\u00e5 Storjuvbreen p\u00e5 den andre siden av Skardstind p\u00e5 v\u00e5r tur Piggen Rundt. Denne gang fikk vi se fjellet p\u00e5 n\u00e6rt hold fra vestsiden og ble enda mer betatt.<\/p>\n\n\n\n

Selv om vi denne gang ikke n\u00e5dde toppen av selve Skardstind, bare fortoppen Vestre Skardstind, l\u00e6rte vi mye om fjellet og hvor man kan g\u00e5, s\u00e5 vi synes vi hadde hatt en fin og hyggelig tur.<\/p>\n\n\n\n

Tid: 8,5 timer totalt.<\/p>\n\n\n\n

\"Dumh\u00f8eplat\u00e5et\"\/<\/a>
Dumh\u00f8eplat\u00e5et<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Odd,<\/a>
Odd, Ingvild og Per ved Geitsetra etter turen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————<\/p>\n\n\n\n

PIGGEN RUNDT (26.05.2017) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Portpiggen<\/a> (2261moh)<\/td>26.05.2017<\/td><\/tr>
Storjuvtinden<\/a> (2344moh)<\/td>26.05.2017<\/td><\/tr>
Svellnosbreahesten<\/a> (2181moh)<\/td>27.05.2017<\/td><\/tr>
Store Tverr\u00e5tinden<\/a> (2309moh)<\/td>27.05.2017<\/td><\/tr>
Vestre Tverr\u00e5tinden<\/a> (2288moh)<\/td>27.05.2017<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

GALDH\u00d8PIGGEN RUNDT<\/h2>\n\n\n\n

Kristi Himmelfartshelgen har i mange \u00e5r v\u00e6rt en yndet langhelg for toppturer p\u00e5 ski og turene har som regel avsluttet skisesongen. Mange ganger ogs\u00e5 har turene v\u00e6rt h\u00f8ydepunktet i skisesongen.<\/p>\n\n\n\n

Odd Petterson, Per Hunnes Hansen og undertegnede var for noen f\u00e5 \u00e5r siden en tur p\u00e5 Vesle Galdh\u00f8piggen og s\u00e5 da ned p\u00e5 Porten, som ligger mellom Vesle og selve Galdh\u00f8piggen. Siden den gang har vi lurt p\u00e5 hvor vanskelig det er \u00e5 komme ned gjennom denne Porten til Storjuvbrean. Vi leste s\u00e5 p\u00e5 Juvasshyttas hjemmesider om en fellestur som g\u00e5r ned Porten og rundt Galdh\u00f8piggen. Turen fristet, men vi \u00f8nsket \u00e5 ligge i telt p\u00e5 breen og bruke to i stedet for en dag.<\/p>\n\n\n\n

26.05.2017<\/strong>
Avgang fra Juvasshytta<\/strong>
Etter en god middag og en hyggelig overnatting p\u00e5 koselige Juvasshytta hos vertinne Anne Wangen, passerte vi alle de spreke unge alpinistene fra Italia, Sverige og Norge p\u00e5 sommerskisenteret og gikk p\u00e5 ski over Styggebrean til Porten. Kvelden f\u00f8r hadde vinden v\u00e6rt oppe i 15 – 16 sekundmeter fra vest, men denne fredagen hadde den l\u00f8yet en god del, bortsett fra p\u00e5 utsatte steder og p\u00e5 topper vi skulle visitere i l\u00f8pet av turen.<\/p>\n\n\n\n

\"P\u00e5<\/a>
P\u00e5 Styggebrean mot Porten<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Porten er et kult sted!<\/strong>
Vi n\u00e6rmet opp Porten p\u00e5 vei opp Styggebreen, t\u00e5ka kom og gikk. Toppen av Galdh\u00f8piggen dukket opp i t\u00e5ka innimellom, men ikke lenge nok til \u00e5 f\u00e5 tatt et bilde av den. Jo n\u00e6rmere vi kom den trange trakten Porten, jo mer bl\u00e5ste det. Etter en liten matbit, kl\u00f8yv vi opp p\u00e5 den lille toppen Portpiggen, mest for moro skyld. Den er jo over 2.000 meter, s\u00e5 det er jo greit \u00e5 plukke med seg alle slike p\u00e5 turer Norge rundt.
Sola skinte over t\u00e5kedottene som kom og gikk. Vi satte skiene p\u00e5 siden av sekkene og festet dem sammen i toppen, rene seilet som vinden fikk tatt godt tak i p\u00e5 vei gjennom den trange Porten. Vi fulgte sn\u00f8renna ned mot venstre, fant et sikringspunkt i veggen og festet klatretauet der for en st\u00f8dig desent ned mot Storjuvbrean. Det var egentlig ikke n\u00f8dvendig med tau, men vi hadde tunge sekker og bar n\u00e5 p\u00e5 dette tauet p\u00e5 turen, s\u00e5 det var jo greit \u00e5 f\u00e5 brukt det litt.<\/p>\n\n\n\n

Storjuvbreen<\/strong>
Vel nede p\u00e5 Storjuvbrean traff vi turlaget fra Juvasshytta, som hadde snudd p\u00e5 sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 Piggen rundt p\u00e5 en dag. Tett t\u00e5ke ved Ill\u00e5bandet hadde gjort det vanskelig \u00e5 fortsette.
V\u00e6ret viste seg imidlertid fra sin beste side her nedenfor Porten innerst p\u00e5 denne vakre store hvite sn\u00f8dekte breen som avgrenses mot vest av den mektige Skardstind p\u00e5 hele 2373moh.
Vi sa farvel til turlaget og spurte om de kunne ta med skrukarabinen vi hadde hengt igjen oppe i Porten. Joda! Den l\u00e5 i resepsjonen da vi kom tilbake. Takk Thomas!<\/p>\n\n\n\n

\"Turlag<\/a>
Turlag p\u00e5 vei opp Porten<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 bar det s\u00f8rvestover til foten av Storjuvtinden, sekkene ble satt i sn\u00f8en og bakken opp til bandet mellom Storjuvtinden og Ymmelstinden forsert. Vi kom ikke videre derfra mot Storjuvtinden, men gikk litt tilbake og nedenfor toppen og opp. Med stegjern og skistaver gikk det greit ogs\u00e5 opp det siste isete partiet rett under toppen. Vinden derimot var sjenerende p\u00e5 toppen, sikkert over 15 sekundmeter, s\u00e5 oppholdet ble kort «og lavt».<\/p>\n\n\n\n

Camping p\u00e5 Storjuvbrean<\/strong>
Hillebergteltet til Odd har v\u00e6rt p\u00e5 breturer f\u00f8r og ble satt opp p\u00e5 det nesten flate niv\u00e5et p\u00e5 breen ca 100 meter fra Ill\u00e5bandet, der vinden var forholdsvis lite krigersk. Sn\u00f8 ble smeltet i Jetboil og bensinbrenner og REAL turmat ble fort\u00e6rt i teltet som akkurat gir plass til tre hvis man ligger anf\u00f8ttes som i en sardinboks. Det ble en varm natt, uten kuldegrader og med gode liggeunderlag var det ikke kaldt ned mot sn\u00f8en. Men det som var av vind klatre \u00e5 lage blafring i teltet hele natten.<\/p>\n\n\n\n

27.05.2017<\/strong>
Om natten m\u00e5tte alle ut p\u00e5 en liten luftetur og da var det til v\u00e5r store overraskelse tett t\u00e5ke. Vi turte ikke g\u00e5 mange meterne fra teltet av frykt for ikke \u00e5 finne tilbake til de varme soveposene. Det ble litt grubling resten av natten p\u00e5 om vi skulle v\u00e5kne til tett t\u00e5ke om morgenen. Da m\u00e5tte planene med \u00e5 g\u00e5 rundt Galdh\u00f8piggen skrinlegges og vi m\u00e5tte tusle tilbake med uoppgjort sak.<\/p>\n\n\n\n

Per var f\u00f8rstemann ut av teltet om morgenen og han jublet av glede da han s\u00e5 knallbl\u00e5 himmel og sola titte akkurat over Storjuvtinden som vi hadde besteget kvelden f\u00f8r. For en vakker plass! Helt fantastisk \u00e5 v\u00e5kne i et enslig r\u00f8dt telt midt p\u00e5 den store breen og se bort p\u00e5 den mektige Skardstind som l\u00e5 baket i sol. Ikke et menneske, en hytte, en vei eller noe annet \u00e5 se enn NATUR, flotte fjell, hvit sn\u00f8 og knallbl\u00e5 himmel. Kaldt var det heller ikke, bare litt lett vind.<\/p>\n\n\n\n

\"Telting<\/a>
Telting p\u00e5 Storjuvbrean mot Skardstind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

ILL\u00c5BANDET<\/strong>
Planen v\u00e5r var egentlig \u00e5 g\u00e5 under Ymmelstind og ta en snarvei over til Svellnosbrean, men med mange varmegrader i sn\u00f8en, sank vi til l\u00e5ret med v\u00e5re tunge sekker i sn\u00f8fonnene som l\u00e5 igjen. Vi valgte \u00e5 g\u00e5 den alternative ruten ned Ill\u00e5bandet, over N\u00f8rdre Ill\u00e5brean og bort til Nedre Tverr\u00e5bandet. Her bl\u00e5ste det s\u00e5 ille, at vi vurderte \u00e5 trekke ned Tverr\u00e5brean mot Spiterstulen. Vi valgte i stedet \u00e5 ta v\u00e5re tunge b\u00f8rer med fjellskiene stikkende opp p\u00e5 sekkene opp ryggen p\u00e5 sn\u00f8 og fra stein til stein til toppen av Vestre Tverr\u00e5tindan. Vel oppe smeltet vi sn\u00f8 og hadde en god lunsj f\u00f8r vi ogs\u00e5 besteg Store Tverr\u00e5tindan.<\/p>\n\n\n\n

\"Opp<\/a>
Opp mot Vestre Tverr\u00e5tinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Odd<\/a>
Odd og Per p\u00e5 Store Tverr\u00e5tinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Store<\/a>
Store Tverr\u00e5tinden sett fra Svellnosbreahesten<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Svellnosbrean<\/strong>
Vi m\u00e5tte bare stikke oppom den lille grushaugen midt p\u00e5 breen, nemlig Svellnosbreahesten p\u00e5 2181 moh. Etterp\u00e5 seilte vi ned breen til punktet vi hadde sett spor etter andre skil\u00f8pere opp under Svellnose, videre over ryggen og krysset sommerstien som f\u00f8rer til Galdh\u00f8piggen og bratt ned til Styggebrean igjen. En laaaaang slak bakke var tung \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt ut p\u00e5 kvelden med tunge sekker. Etter litt n\u00f8tteblanding og vann kom vi oss over stein\u00f8rkenen og ned til skisenteret og bort til Juvasshytta, der vi ble tatt veldig godt i mot av vertskapet.<\/p>\n\n\n\n

I etterkant kan vi anbefale runden, vi kan anbefale overnatting i telt p\u00e5 en av breene, men man m\u00e5 betale med tunge b\u00f8rer p\u00e5 ryggen, noe som gj\u00f8r turen mer slitsom enn med lette dagstursekker.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

———————————————————————————————————-<\/p>\n\n\n\n

Storebj\u00f8rn 2222 moh (01.05.2015) + 4 topper <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
\n
\n
Startsted<\/th>Krossbu<\/td><\/tr>
Sluttsted<\/th>Krossbu<\/td><\/tr>
Turtype<\/th>Fjellskitur<\/td><\/tr>
Turlengde<\/th>24t 00min<\/td><\/tr>
<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
\n
\n
Bestigninger<\/th><\/td><\/td><\/tr>

Gravdalstinden<\/a>\u00a0(2113moh)<\/td>		01.05.2015<\/td><\/td><\/tr>
Vesle Gravdalstinden<\/a> (2015moh)<\/td>01.05.2015<\/td><\/tr>
S\u00f8raustre Sm\u00f8rstabbtinden<\/a> (2030moh)<\/td>01.05.2015<\/td><\/tr>
S\u00f8re Sm\u00f8rstabbtinden<\/a> (2033moh)<\/td>01.05.2015<\/td><\/tr>
<\/td><\/td><\/td><\/tr>
S\u00f8rvestre Sm\u00f8rstabbtinden<\/a> (2045moh)<\/td>01.05.2015<\/td><\/tr>
Storebj\u00f8rn<\/a> (2222moh)<\/td>01.05.2015<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

SOLNEDGANG P\u00c5 STOREBJ\u00d8RN<\/h2>\n\n\n\n

Odd Petterson og Knut Skallerud kj\u00f8rte til Krossbu via Beito, der vi overnattet, og videre til V\u00e5g\u00e5 og Lom 1. mai 2015.
Sn\u00f8v\u00e6ret over Valdresflya lovet ikke godt for turen, men etter \u00e5 ha inntatt en solid elgburger p\u00e5 Lom, kj\u00f8rte vi inn i solskinnet i B\u00f8verdalen.<\/p>\n\n\n\n

Denne helgen \u00e5pnet Sognefjellsveien, s\u00e5 mange parkerte bilene sine langs veien f\u00f8r Krossbu og benyttet finv\u00e6ret til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 topptur til fjellene rundt Sm\u00f8rstabbreen.<\/p>\n\n\n\n

Alle dro inn til toppene og returnerte tilbake samme dag, unntatt vi. I sekkene hadde vi med telt, sovepose og liggeunderlag. Vi fulgte skisporene rett \u00f8stover fra Krossbu i retning Store Sm\u00f8rstabbtinden, dreiet av sydover over Leirbrean og fulgte den kvistede l\u00f8ypa i retning Leirvassbu til toppen av breen rett syd for Storebj\u00f8rn.
Vi satte opp teltet og dro kl 19.45 av g\u00e5rde i retning Storebj\u00f8rn. Siden v\u00e6ret var topp, kunne vi ikke la sjansen for \u00e5 n\u00e5 toppen av Storebj\u00f8rn vente til i morgen, i tilfelle d\u00e5rlig v\u00e6r. Her m\u00e5tte vi smi mens jernet er varmt. Carpe diem! Vi gikk oppover mot renna i fjellsiden og satte fra oss skiene.<\/p>\n\n\n\n

\"Teltplassen<\/a>
Teltplassen klargj\u00f8res<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"P\u00e5<\/a>
P\u00e5 vei oppover mot renna<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Fin<\/a>
Fin kveldssol ved 20-tiden p\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste maidag<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Utsikten var up\u00e5klagelig mot Hurrungane og under oss s\u00e5 vi v\u00e5rt r\u00f8de telt som en prikk langt borte.<\/p>\n\n\n\n

\"V\u00e5rt<\/a>
V\u00e5rt hjem for kvelden langt der nede.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 med stegjern og med staver i hendene fulgte vi sporene lett opp renna og rundet fjellknatten mot h\u00f8yre og i retning toppen. Hele sn\u00f8overflaten var kj\u00f8rt og tr\u00e5kket opp av skispor og st\u00f8velavtrykk fra dagens tidligere turister.<\/p>\n\n\n\n

Men vi var n\u00e5 helt alene p\u00e5 fjellet. T\u00e5ka kom drivende opp fra nordsiden av fjellet og konkurrerte med sola som var i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned i vest.
Vi n\u00e5dde toppen kl 21.12 rett f\u00f8r sola gikk ned. Fantastisk stemning p\u00e5 Norges tak i drivende t\u00e5keskyer iblandet solnedgang over Jostedalsbreen. Vi moret oss over at «Vi over 60» stod alene p\u00e5 toppen og kunne nyte den flotte solnedgangen p\u00e5 Storebj\u00f8rn.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd p\u00e5 toppen av Storebj\u00f8rn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Knut<\/a>
Knut p\u00e5 toppen f\u00f8r solnedgang<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ned gikk det raskt da det hadde frosset p\u00e5 og kl 22.00 var vi igjen ved teltet der fullm\u00e5nen lyste over Uranostind som vi hadde bes\u00f8kt tidligere p\u00e5 vinteren.<\/p>\n\n\n\n

\"Telttur<\/a>
Telttur p\u00e5 bre i m\u00e5neskinn!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Morgenen etter v\u00e5knet vi i v\u00e5rt r\u00f8de telt til knallbl\u00e5 himmel og hvite vidder. Norske flaggfarger p\u00e5 1. mai!<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd ved teltet i morgensol med Storebj\u00f8rn i bakgrunnen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter frokost dro vi avg\u00e5rde rett sydover mot Gravdalstinden p\u00e5 2113 moh.<\/p>\n\n\n\n

\"P\u00e5<\/a>
P\u00e5 vei opp til toppen av Gravdalstinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Gravdalstinden<\/a>
Gravdalstinden sett fra nord<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Storebj\u00f8rn<\/a>
Storebj\u00f8rn sett fra syd<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi var oppom alle 2.000 meterstoppene i omr\u00e5det syd for Storebj\u00f8rn og kunne innkassere helgens 6. f\u00f8r vi pakket sammen teltet og returnerte ned til bilen ved Krossbu, bare ett d\u00f8gn etter at vi hadde startet turen.<\/p>\n\n\n\n

For et fantastisk d\u00f8gn i knallv\u00e6r og silkef\u00f8re!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Vesle Galdh\u00f8piggen via Galdh\u00f8e + Hellstugubreen (15. og 16.08.2014) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Galdh\u00f8e<\/a> (2283moh)<\/td>15.08.2014<\/td><\/tr>
Vesle Galdh\u00f8piggen<\/a> (2369moh)<\/td>15.08.2014<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

VESLE GALDH\u00d8PIGGEN OG HELLSTUGUBREEN<\/h2>\n\n\n\n

V\u00e6rmeldingen ga oss ikke noen optimistiske innspill for en tur til Hurrungane, et fjellomr\u00e5de som skulle f\u00e5 skikkelig vestlandv\u00e6r denne helgen i august i 2014. Men tur var bestemt for mange m\u00e5neder siden, s\u00e5 av sted vi dro p\u00e5 guttetur selv om det var undertegnedes bryllupsdag.<\/p>\n\n\n\n

Per Hunnes Hansen og jeg kj\u00f8rte fra Osloomr\u00e5det torsdag kveld 14.08. til Beito der Odd Petterson og frue stod klar med varm hytte og mat. Herlig!<\/p>\n\n\n\n

FREDAG 15.08.2014<\/strong>
Tidlig opp og av sted dro Per, Odd og Knut i bil over Valdresflya til V\u00e5g\u00e5 og videre til Lom for en liten handlestopp.<\/p>\n\n\n\n

I bilen ble Vesle Galdh\u00f8piggen valgt som dagens m\u00e5l, fordi v\u00e6rmeldingen var bedre her enn lenger vest. Per var noe skuffet over at det ikke ble Store Skagast\u00f8lstinden denne gangen heller. I hans nye RAV4 tok vi av ved Galdesanden i B\u00f8verdalen og kj\u00f8rte opp forbi Raubergstulen og videre til Juvasshytta. Der oppe p\u00e5 over 1800 meters h\u00f8yde var det mer vinterlig enn sommerlig midt i august.<\/p>\n\n\n\n

Vi parkerte ved hytta og labbet avg\u00e5rde oppover p\u00e5 venstre side av slalombakken som ligger p\u00e5 Vesljuvbrean. P\u00e5 toppen satte vi fra oss sekkene og tok en rask avstikker bort til 2.223 toppen som vi m\u00e5tte ha med oss n\u00e5r vi f\u00f8rst var p\u00e5 disse kanter.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6ret kunne karakteriseres som gr\u00e5v\u00e6r, uten nedb\u00f8r. Litt vind, men ikke sjenerende.<\/p>\n\n\n\n

\"Flat<\/a>
Flat stein\u00f8rken i retning mot Galdh\u00f8e. Foto: Odd Petterson<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bortover mot Galdh\u00f8e 2.283 moh var det bare \u00e5 g\u00e5 fra stein til stein.<\/p>\n\n\n\n

\"Galdh\u00f8piggen<\/a>
Galdh\u00f8piggen og Vesle Galdh\u00f8piggen fra Galdh\u00f8e. Foto: Odd Petterson<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 bar det ned i L\u00f8yftet der vi satte fra oss sekkene og la i vei oppover mot nordryggen til Vesle Galdh\u00f8piggen. Vel oppe p\u00e5 ryggen m\u00f8tte nysn\u00f8en oss. Men det var ikke mer enn at det gikk greit \u00e5 g\u00e5 oppover. P\u00e5 toppen bl\u00e5ste det mer og det kom sludd- og sn\u00f8byger. 15. august! Ja ja, vi var jo 2.369 meter over havet!<\/p>\n\n\n\n

\"Per<\/a>
Per p\u00e5 toppen av Vesle Galdh\u00f8piggen 2369 moh. Foto: Odd Petterson<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"En<\/a>
En kikk ned i Porten fra toppen av Vesle Galdh\u00f8piggen. Foto: Odd Petterson<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fra toppen kikket vi ned til Porten som vi gjerne vil utforske n\u00e6rmere en dag. Vi lurer p\u00e5 hvor bratt det er \u00e5 komme ned til Storjuvbreen. Men det skal vi nok finne ut en dag!<\/p>\n\n\n\n

Retur tilbake ned ryggen i d\u00e5rlig sikt til sekkene. Derfra tok vi p\u00e5 klatreseler og tau og gikk etter hverandre over Styggebreen til stien og videre til Juvasshytta. Dette var jo veldig mye enklere enn \u00e5 returnere over Galdh\u00f8e. Lett rusling over breen, der vi s\u00e5 en lang rekke med turister p\u00e5 vei ned fra Galdh\u00f8piggen.<\/p>\n\n\n\n

\"Knut<\/a>
Knut p\u00e5 breen. Foto: Odd Petterson<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 Juvasshytta:<\/strong>
Kan vi overnatte?
Nei, det er fullbooket
Kan vi spise middag?
Ja v\u00e6r s\u00e5 god!<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 det ble en stor og god middag f\u00f8r vi kj\u00f8rte avg\u00e5rde til Spiterstulen, der vi overnattet.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8rdag 16.08.2014<\/strong>
Hyggelig frokost blant forventningsfulle fjellvandrere som skulle bestige Norges h\u00f8yeste fjell. Men v\u00e6ret var gr\u00e5tt og det regnet litt og vi synes litt synd p\u00e5 dem. Gleden av \u00e5 n\u00e5 den toppen er mye st\u00f8rre i sol og bl\u00e5 himmel.<\/p>\n\n\n\n

Vi ville snuse p\u00e5 Hellstugutindene og gikk i regnv\u00e6ret p\u00e5 stien mot Leirvassbu. Tok av ved Hellstugu\u00e5e. Vi hadde \u00f8nsker om \u00e5 g\u00e5 rett opp p\u00e5 Hellstuguh\u00f8e, men blanke v\u00e5te svapartier s\u00e5 sv\u00e6rt glatte ut. Derfor gikk vi i stedet innover dalen p\u00e5 h\u00f8yre siden av bekken til starten p\u00e5 Hellstugubreen i tungt gr\u00e5tt v\u00e6r p\u00e5 glatte stener.<\/p>\n\n\n\n

\"I<\/a>
I bunnen av Hellstugubreen. Foto: Odd Petterson<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 med klatreseler, stegjern og tau og avg\u00e5rde vi gikk oppover breen. Jo lenger vi kom opp, jo n\u00e6rmere kom vi \u00d8stlandet og bedre v\u00e6r. Sola tittet frem da vi gikk sikk sakk mellom bresprekkene oppover Hellstugubreen.<\/p>\n\n\n\n

Vel oppe p\u00e5 toppen av breen var sola kommet helt frem og vi fikk utsikt mot Gjendeomr\u00e5det og blant annet Knutholstind.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd p\u00e5 toppen av Hellstugubreen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Utsikt<\/a>
Utsikt mot Gjendemassivet fra toppen av Hellstugubreen. Foto: Odd Petterson<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vestover kunne vi se ryggen der Hellstugutindene l\u00e5 p\u00e5 rekke og rad. De s\u00e5 fristende ut, men vi hadde ikke tid til \u00e5 begi oss i deres retning i dag.<\/p>\n\n\n\n

En matpause p\u00e5 toppen av breen smakte fortreffende i sol og bl\u00e5 himmel etter flere dager med gr\u00e5v\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

Nedover ble vi litt for overivrige og det gikk litt for fort s\u00e5 bakerste mann Per falt og brakk fingeren. Den ble tapet sammen og vi fortsatte ned til slutten av breen og tok stien p\u00e5 h\u00f8yre side av \u00e5a denne gang.<\/p>\n\n\n\n

Ved ankomst Spiterstulen kl 20.00 hadde vi v\u00e6rt p\u00e5 tur i 10 timer.<\/p>\n\n\n\n

\"Godt<\/a>
Godt \u00e5 sitte ned etter en 10 timers tur! Knut, Odd, Per.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi satte oss i bilen og kj\u00f8rte til Lom, spiste pizza og fortsatte til hytta p\u00e5 Beito der vi var framme kl 00.15.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

———————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

LODALSK\u00c5PA OG BRENIBBA 2018<\/strong><\/p>\n\n\n\n

To 2000 metertopper rager over Jostedalsbreen, Lodalsk\u00e5pa 2083 og Brenibba 2017 moh. Bestigning av disse var det klare m\u00e5l for Odd og Knut p\u00e5 pinseturen 2012.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
Startsted<\/th>B\u00f8dalseter<\/td><\/tr>
Sluttsted<\/th>B\u00f8dalseter<\/td><\/tr>
Turtype<\/th>Fjellskitur<\/td><\/tr>
Turlengde<\/th>24t 00min<\/td><\/tr>
<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Brenibba<\/a> (2018moh)<\/td>25.05.2012<\/td><\/tr>
Lodalsk\u00e5pa<\/a> (2082moh)<\/td>25.05.2012<\/td><\/tr>
Andre bes\u00f8kte punkter<\/th>Steinvarde Bohrsbreen<\/a> (1640moh)<\/td>25.05.2012<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

To 2000 metertopper rager over Jostedalsbreen, Lodalsk\u00e5pa 2083 og Brenibba 2017 moh. Bestigning av disse var det klare m\u00e5l for Odd og Knut p\u00e5 pinseturen 2012.<\/h2>\n\n\n\n

Pinsetrafikken var ikke s\u00e5 verst nordover ut fra Oslo fredagskveld 25. mai. Sola skinte, det var varmt og pent og Subaruen brakte oss raskt til Hemsdal for p\u00e5fyll p\u00e5 tank og i mage f\u00f8r vi snart var p\u00e5 vei nedover mot L\u00e6rdal og fergen over til Sogndal. Hotellet i Skei i J\u00f8ster anbefales for overnatting og en stor god frokost f\u00f8r en lang dag til fots og p\u00e5 ski til Norges tak.<\/p>\n\n\n\n

\"Lovatnet\"\/<\/a>
Lovatnet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

B\u00f8dalsseter ovenfor Lovatnet ble passert i sommervarmt og herlig v\u00e6r. Endel sn\u00f8 l\u00e5 p\u00e5 stien p\u00e5 vestsiden av elva innover dalen. Vi bommet som s\u00e5 mange andre denne dagen p\u00e5 stien som tok av til venstre etter en kilometer fra B\u00f8dalsseter, en snarvei som ville brakt oss over en bro og direkte mot stien opp mellom fossene som renner ned fra K\u00e5pevannet. En runde rundt S\u00e6trevatnet og over det store sn\u00f8raset fra B\u00f8dalsbreen ble resultatet.<\/p>\n\n\n\n

\"B\u00f8dalsbreen,<\/a>
B\u00f8dalsbreen, forsering av ras p\u00e5 ski<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vel oppe p\u00e5 plat\u00e5et under K\u00e5pevatnet, fylte vi opp drikkeflaskene med iste og vann og fortsatte opp\u00e5 bekken til selve K\u00e5pevatnet. Herfra 90 grader til h\u00f8yre og opp Brattebakken, derfra videre opp til Veslek\u00e5pa, som ble passeres p\u00e5 \u00f8stsiden. Nydelig v\u00e6r med mange hyggelig folk til fjells. En stor del av dem l\u00e5 i telt ved St\u00e5leskar og hadde kommet inn via Erdalen og Sm\u00e5ttene. De skulle fortsette Josten p\u00e5 langs dagen etter.
Vi parkerte skiene p\u00e5 den flate sn\u00f8dekte hylla under Lodalsk\u00e5pa og gikk opp trinnene i den bratte sn\u00f8bakken med stegjern og is\u00f8ks opp til toppen.
Blikk stille p\u00e5 toppen, sol og fantastisk utsikt. Hurrungaene var lett gjenkjennelige mot \u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

\"Lodalsk\u00e5pa\"\/<\/a>
Lodalsk\u00e5pa<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Odd<\/a>
Odd p\u00e5 den folksomme toppen av Lodalsk\u00e5pa<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Flott<\/a>
Flott utsikt s\u00f8rover fra Lodalsk\u00e5pa<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Utsikt<\/a>
Utsikt mot Hurrungane. Kjente topper i det fjerne.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

V\u00e5rt m\u00e5l var begge 2000 metertoppene p\u00e5 Jostedalsbreen, s\u00e5 halv \u00e5tte om kvelden var vi nede ved utgangen av St\u00e5leskar og fortsatte mot Brenibba.<\/p>\n\n\n\n

\"Brenibba<\/a>
Brenibba og deler av teltleiren<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fra toppen kunne vi nyte flott utsikt mot Lodalsk\u00e5pa og teltleiren i kveldsol. Vel nede ved St\u00e5leskar var klokken ti og det var for sent \u00e5 returnere til bilen ved B\u00f8dalsseter, s\u00e5 vi fant oss en stein med en fin sitteplass nordvest for St\u00e5leskar, p\u00e5 vestsiden av «K\u00e5pa». For en fantastisk solnedgang klokken elleve!<\/p>\n\n\n\n

\"Solnedgang<\/a>
Solnedgang nordvest for utgangen av St\u00e5leskar<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sju kalde timer senere gikk vi vestover for \u00e5 f\u00e5 varmen i t\u00e6rne. Dunjakka hadde holdt overkroppen varm, men f\u00f8ttene var blitt kalde i l\u00f8pet av natten da vinden som var helt frav\u00e6rende dagen f\u00f8r, frisknet til s\u00e5 snart sola forsvant. Vi hadde kledd p\u00e5 oss alle kl\u00e6rne i sekken og hvilt opp\u00e5 sekkene p\u00e5 steinen.<\/p>\n\n\n\n

\"Ut<\/a>
Ut p\u00e5 ski kl 6 for \u00e5 f\u00e5 opp varmen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Klokken 6 om morgenen var det flott \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski p\u00e5 breen mot solstripene borte ved den store varden ovenfor Brattebakken (Steinvarde Bohrsbeen), der vi spiste noen knekkebr\u00f8dskiver med Vossakorv, skinkeost og syltet\u00f8y til frokost.<\/p>\n\n\n\n

Vel nede i B\u00f8dalen et par timer senere tok vi en blund i lyngen da vi var tr\u00f8tte etter en natt med sv\u00e6rt lite s\u00f8vn.
\u00c5 komme ned fra breen var \u00e5 m\u00f8te v\u00e5ren p\u00e5 ny. Lukter, fuglekvidder og varm sol, gr\u00f8nne skudd p\u00e5 tr\u00e6rne, sauer og folk i shorts minnet oss p\u00e5 at sommeren stod for d\u00f8ren.<\/p>\n\n\n\n

\"B\u00f8dalselva<\/a>
B\u00f8dalselva ved B\u00f8dalsseter<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hjemturen i bil via Strynefjellstunnellen og Lom med god middag p\u00e5 hyggelige Bessheim i flott v\u00e5rv\u00e6r gikk greit. Tidlig i seng etter en dusj p\u00e5 Beitobua.<\/p>\n\n\n\n

Kort resum\u00e9: 1000 km i bil – to 2000metertopper p\u00e5 Norges tak, Jostedalsbreen i knallv\u00e6r. 24 timer p\u00e5 tur.
Suksess etter fjor\u00e5rets whiteout.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

———————————————————————————<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

«Whiteout» p\u00e5 Jostedalsbreen – via Flatsteinbu (14.05.2011) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n\n\n\n\n

Planene var store, utsiktene til finv\u00e6r sm\u00e5. Men n\u00e5r turen er bestemt et halvt \u00e5r i forveien, h\u00e5per man p\u00e5 det beste. Vi dro avg\u00e5rde l\u00f8rdag 14.05.11. Bare Odd og Knut denne gang, med bil over Valdresflya, innom bakeriet p\u00e5 Lom, videre gjennom Strynefjellstunellen (fy for et d\u00e5rlig veidekke) og til Loen og Olden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Oldedalen<\/a>
Oldedalen sett fra Kvamme. Fjellet Kattenakken til venstre for midten.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bilen parkerte vi ved Kvamme, syd for Oldevatnet, 40 moh. Opp gikk vi i stekende sommersol og slo leir p\u00e5 Kvams\u00e6tre 550 moh med flott usikt over bygda. Dagen etter bar det opp bare 100 h\u00f8ydemetre f\u00f8r skiene m\u00e5tte p\u00e5. Videre opp fjellsidene syd for elva Sulkja til Flatsteinbu, 1277 moh, en privat liten hytte der man kan overnatte mot betaling. Godt \u00e5 komme i hus n\u00e5r t\u00e5ka er tett og det begynner \u00e5 sludde.<\/p>\n\n\n\n

Etterhvert sn\u00f8dde det tett ute og vi kunne ikke fortsette opp p\u00e5 breen, s\u00e5 tiden ble brukt til flere h\u00f8neblunder i soveposen utover kvelden.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd Petterson foran Flatsteinbu<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00f8ndag morgen 16.05. s\u00e5 det like ille ut. T\u00e5ka l\u00e5 tett og det var bare \u00e5 snu seg rundt i soveposen og sove litt til. Men s\u00e5 lysnet det og skydekket sprakk opp vestover, s\u00e5 vi pakket sekken og la i vei, i h\u00e5p om \u00e5 kunne g\u00e5 opp over breen og ned til B\u00f8dalsseter. Planene om \u00e5 bestige Lodalsk\u00e5pa og Brenibba hang i en tynn tr\u00e5d. Vi kravlet til fots opp en bratt kneik rett ved hytta og fortsatte videre p\u00e5 ski inn p\u00e5 breen. Kompasskurs rett \u00f8st, oppover og oppover i slak stigning. 10 – 15 cm nysn\u00f8 krevde br\u00f8yting av l\u00f8ype hele veien. Vi byttet p\u00e5 \u00e5 «dra» som et sykkelteam. Da vi hadde kommet opp p\u00e5 1500 moh tok vi av fellene og gikk fint uten, i retning rett \u00f8st p\u00e5 kompasset.<\/p>\n\n\n\n

Men s\u00e5 ble sikten d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. Tjukk t\u00e5ke la en klam h\u00e5nd over tilv\u00e6relsen og det begynte \u00e5 sn\u00f8 og bl\u00e5se. Det ble ingenting \u00e5 feste blikket p\u00e5. Ingenting \u00e5 orientere mot. Alt var hvitt. H\u00f8yre, venstre, opp eller ned, forover eller bakover. Alt likt. Det eneste vi hadde var kompasskursen fremover og skisporet bakover. GPSen viste 1726 moh og med lengde og breddegradene fant vi v\u00e5r n\u00f8yaktige posisjon p\u00e5 kartet. Vi spiste et par knekkebr\u00f8dskiver og vurderte situasjonen. Vil det klarne opp? Vil vi treffe skisporet til de som g\u00e5r Josten p\u00e5 langs denne langhelgen, eller passerte de der i g\u00e5r? Odd har g\u00e5tt Josten b\u00e5de p\u00e5 langs og p\u00e5 tvers, men ikke opplevd s\u00e5 d\u00e5rlig sikt som dette.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Jostedalsbreen er det kun et f\u00e5tall steder \u00e5 komme seg ned fra breen. I tykk t\u00e5ke er det ikke lett \u00e5 finne disse exitene, s\u00e5 vi valgte det sikreste, \u00e5 f\u00f8lge navlestrengen tilbake til sivilisasjonen. Nedover i sporet gikk det raskt uten feller og vips var vi nede ved fjellkammen bak Flatsteinbu igjen. Der var v\u00e6ret bedre og vi n\u00f8t utsikten over Brenndalsbreen, fjellene og breene rundt Oldedalen.<\/p>\n\n\n\n

\"Flatsteinbu<\/a>
Flatsteinbu ligger p\u00e5 Flatefjellet og er synlig nederst p\u00e5 bildet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sn\u00f8en som hadde falt var bl\u00f8t og glatt og ga oss store utfordringer i den bratte nedkj\u00f8ringen mellom Flatsteinbu og Kvamsetra. Et overflateskred var lett synlig nederst i bakken lengst vest og vi utl\u00f8ste selv et par mindre skred. Denne skr\u00e5ningen minnet om Holmbukttind i Lyngen en varm maidag etter styrtregn p\u00e5 nasjonadagen for noen \u00e5r siden. Ikke \u00e5 sp\u00f8ke med!<\/p>\n\n\n\n

Videre ned til bilen p\u00e5 sti gikk det greit og kj\u00f8returen via Innvik, Utvik, Bykjelo, Sogndal og L\u00e6rdals\u00f8yri og videre til Beito om kvelden var praktfull i skiftende Vestlandsv\u00e6r og v\u00e5rgr\u00f8nne fjellsider med hjorteflokker beitende langs veien. For en fantastisk del av Norge vi har bes\u00f8kt! Turen nedover Valdres p\u00e5 17. mai ble en paradetur blant musikkorps og bunadskledde valdriser i nydelig v\u00e5rv\u00e6r, et v\u00e6r vi gjerne ville hatt p\u00e5 toppen av Jostedalsbreen.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ndag p\u00e5 Kyrkja – 2032 moh (08.08.2010) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Kyrkja<\/a> (2032moh)<\/td>08.08.2010<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Kyrkja er ikke akkurat noe klatrefjell, men det er s\u00e5 kjent og flott \u00e5 se p\u00e5 at den toppen m\u00e5 man bare bes\u00f8ke.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Er du ingen klatrer, men glad i \u00e5 g\u00e5 i fjellet, har g\u00e5tt Besseggen og Knutsh\u00f8 og har lyst p\u00e5 noe tilsvarende vanskelig, er Kyrkja midt i blinken.
Har du klatret Storen, er faktisk ogs\u00e5 en tur p\u00e5 Kyrkja vel verdt turen.<\/p>\n\n\n\n

\"Kyrkja<\/a>
Kyrkja b\u00e6rer sitt navn med rette<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Noen fjell skiller seg ut ved sin flotte form. Tenk p\u00e5 Stetind i NordNorge, som rager majestetisk opp fra Tysfjorden. Med sine 1392 moh er den jo ikke engang med p\u00e5 listen over topper over 2000 moh. Likevel har den h\u00f8y status blant fjellfolk og er til og med k\u00e5ret til Norges nasjonalfjell. (Se v\u00e5r tur dit).<\/p>\n\n\n\n

Kyrkja er ogs\u00e5 et vakkert fjell og har blitt ett av de mest popul\u00e6re fjell \u00e5 bestige i Norge. Utallige fjellvandrere og barnefamilier er p\u00e5 toppen hvert \u00e5r. Med sitt kirkespir st\u00e5r fjellet midt i Jotunheimen som senit i jotnenes rike. Hit man kan komme g\u00e5ende fra Gjendebu og Olavsbu, Spiterstulen eller Skogadalsb\u00f8en. Herfra renner det ogs\u00e5 elver ut i alle retninger. Overnattingsstedet Leirvassbu er et fint utgangspunkt for turen.<\/p>\n\n\n\n

Odd Petterson, St\u00e5le Birkelid og Knut Skallerud hadde g\u00e5tt Dyrhaugsryggen dagen f\u00f8r og vi bestemte oss for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Kyrkja s\u00f8ndagen. Datoen var 8.8.2010 – en meget flott dag med sommertemperatur. Fra teltet i Ringsdalen bare det avg\u00e5rde med bil over Sognefjellet og inn bomveien til Leirvassbu. Kaffe og vaffel med r\u00f8mme smakte utmerket f\u00f8r vi la i vei bortover grusveien vest for Leirvatnet.<\/p>\n\n\n\n

Vi valgte \u00e5 f\u00f8lge veien til hovedstien mot Gjendebu tok av fra grusveien. Her fylte vi vannflaskene og gikk videre over kollen og ned til det lille passet mellom Leirvatnet og \u00d8vre H\u00f8gvagltj\u00f8nn. Herfra g\u00e5r en meget tydelig sti i retning Kyrkja, men vi gikk litt lenger nord eller n\u00e6rmere Leirvatnet og kom innp\u00e5 stien oppe i lia. Det beste er \u00e5 finne stien, for den er lett \u00e5 f\u00f8lge og man slipper \u00e5 hoppe fra stein til stein.<\/p>\n\n\n\n

Ikke vanskelig er det \u00e5 finne veien videre opp mot foten av fjellet, ei heller videre oppover sydryggen mot toppen. Nesten oppe er det klyving et par steder, der man m\u00e5 holde seg fast og ikke ha for mye h\u00f8ydeskrekk. P\u00e5 v\u00e5r s\u00f8ndagstur var det noen voksne som ga seg under toppen, mens barn i barneskolen kl\u00f8v opp med hjelp av mor og far.<\/p>\n\n\n\n

Fra toppen har man utsikt over store omr\u00e5der av Jotunheimen. Her satt vi p\u00e5 de r\u00f8de steinene i varmt sommerv\u00e6r i vindstilla og n\u00f8t utsikten i alle retninger.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd og St\u00e5le p\u00e5 toppen av Kyrkja<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Turen ned gikk raskt og vi tok stien langs vestsiden av Leirvatnet, som var en mye finere vei \u00e5 g\u00e5 enn den omveien vi gikk opp.<\/p>\n\n\n\n

Hjemturen p\u00e5 5 timer og nesten 40 mil til Osloomr\u00e5det ble dr\u00f8y en s\u00f8ndagskveld for Odd og Knut, mens St\u00e5le dro vestover til Breheimen for flere fjellturer. Han skulle nyte de siste sommerferiedagene og bestige noen topper p\u00e5 vei hjem til Bergen.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

—————————————————<\/p>\n\n\n\n

Revansj p\u00e5 Dyrhaugsryggen (07.08.2010) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Midtre Dyrhaugstinden Nord<\/a> (2135moh)<\/td>07.08.2010<\/td><\/tr>
Midtre Dyrhaugstinden S\u00f8r<\/a> (2134moh)<\/td>07.08.2010<\/td><\/tr>
Store Dyrhaugstinden<\/a> (2147moh)<\/td>07.08.2010<\/td><\/tr>
S\u00f8re Dyrhaugstinden<\/a> (2072moh)<\/td>07.08.2010<\/td><\/tr>
N\u00f8rdre Dyrhaugstinden<\/a> (2121moh)<\/td>07.08.2010<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Frem og tilbake p\u00e5 Dyrhaugsryggen<\/h2>\n\n\n\n

Helt siden 5. september i 2008 har vi \u00f8nsket \u00e5 ta revansj p\u00e5 Dyrhaugsryggen, der vi den gang m\u00e5tte snu pga sn\u00f8v\u00e6r. (Se artikkelen under).
I fjor ble det bygging av ny hytte for Odd i stedet for h\u00f8stlig fjelltur, men i \u00e5r M\u00c5TTE vi gj\u00f8re ferdig jobben, nemlig \u00e5 g\u00e5 Dyrhaugsryggen frem og tilbake.
Vi vurderte \u00e5 ta med tau, g\u00e5 opp p\u00e5 Bandet og klatre opp p\u00e5 S\u00f8re Dyrehaugstind for deretter \u00e5 g\u00e5 ryggen mot nord. Men etter innkj\u00f8p av superlette sekker og st\u00f8vler var fristelsen for stor.
N\u00e5 hadde vi lyst til \u00e5 sm\u00e5l\u00f8pe over tindene med lett utstyr.<\/p>\n\n\n\n

En sen torsdagskveld dro vi av sted i bil mot Beito og den nye hytta som det n\u00e5 gikk an \u00e5 overnatte i. Odd og Knut reiste denne gang som for 2 \u00e5r siden. Magne har g\u00e5tt Dyrhaugsryggen en rekke ganger og stod over turen. Etter ankomst n\u00e6r midnatt ble Real-turmaten severt p\u00e5 tallerken for n\u00e5 var vi p\u00e5 ny fin hytte! Ett over midnatt ble Odds bursdag feiret med jordb\u00e6r og fl\u00f8te!<\/p>\n\n\n\n

Neste dag regnet det f\u00e6lt og dagen ble brukt til transport i bil over Valdresflya, ned mot V\u00e5ga og bort til Lom der himmelen \u00e5pnet seg helt. Sognefjellsveien videre til Turtagr\u00f8 med en stopp innom hotellet, f\u00f8r vi kj\u00f8rte ned til Skjolden i \u00f8s p\u00f8s regnv\u00e6r. Skjolden hotell kan anbefales p\u00e5 det varmeste n\u00e5r det er d\u00e5rlig v\u00e6r. Hyggelig, rimelig og med innd\u00f8rs klatrevegg som n\u00e6rmeste nabo. Bilturen opp til fjellet tar ikke mer enn 20 min, der vi l\u00f8rdag 7. august klokken 08.30 labbet i vei over demningen i Ringsdalen etter \u00e5 parkert bilen like i n\u00e6rheten.<\/p>\n\n\n\n

Opp mellom vierkrattene til nedre Dyrhaug for fylling av vannflasker, videre opp mellom vannene p\u00e5 \u00d8vre Dyrhaug og videre opp den laaange ura til toppen av Nordre Dyrhaugstind (2100 moh). P\u00e5 veien opp traff vi St\u00e5le Birkelid fra Bergen, som ble v\u00e5r f\u00f8lgesvenn i to dager; en hyggelig kar som hadde blitt hekta p\u00e5 fjell for f\u00e5 \u00e5r siden og som n\u00e5 brukte all sin ferietid p\u00e5 \u00e5 bestige fjelltopper. Han ble med oss dagen etter til toppen av Kyrkja ved Leirvassbu.<\/p>\n\n\n\n

\"St\u00e5le<\/a>
St\u00e5le Birkelid fra Bergen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

T\u00e5ka hang over toppene, men v\u00e6rmeldingen var lovende og vi kunne skimte bl\u00e5 himmel mellom t\u00e5kedottene. Etterhvert forsvant t\u00e5ka og Store Dyrhaugstind (2147 moh) var innen rekkevidde. Mellom Nordre og Store ligger en mellomtopp som man forserer uten s\u00e6rlige problemer. P\u00e5 Store er det et flatt niv\u00e5 nedenfor den digre runde varden der vi tok en liten drikkepause. Videre ned og rundt p\u00e5 Ringsdalsiden og bortover mot nordtoppen av Midtre Dyrhaugstind (2135 moh). Derfra videre over s\u00f8rtoppen av Midtre (2134 moh) og nedover til S\u00f8re Dyrhaugstind (2072 moh) som har et stor flatt «gulv», hellende mot vest. Fint sted \u00e5 raste og se over mot Storen. Ikke mist fotoapparatet nedi fjellsprekken der, som vi gjorde. Vi greide heldigvis \u00e5 fiske det opp igjen ved hjelp av tape og en flat stein.<\/p>\n\n\n\n

\"Dyrhaugsryggen<\/a>
Dyrhaugsryggen sett fra s\u00f8r. Midtre, Store og Nordre Dyrhaugstind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter rasten p\u00e5 S\u00f8re dro St\u00e5le videre og gikk ned til Berges skar og fortsatte opp p\u00e5 Nordre Midtmaradalstind (2062 moh) f\u00f8r han snuddet og tok oss igjen p\u00e5 Nordre Dyrhaugstind. Vi tok med oss alle toppene, b\u00e5de hovedtoppene og mellomtoppene p\u00e5 vei tilbake. Fint fast fjell og artig klyving!<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd p\u00e5 Nordre Dyrhaugstind med hele ryggen i bakgrunnen. Se bildet av Odd p\u00e5 samme sted i artikkelen om forrige tur til Dyrhaugsryggen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

V\u00e6ret ble sommervarmt p\u00e5 veien ned mot Ringsdalen, der vi satte opp teltet i kveldssola med utsikt vestover mot Jostedalsbreen og nordover ned i skyggen ved Turtagr\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Dyrhaugsryggen er grei \u00e5 g\u00e5 uten tau, men den krever litt klyving av grad 2 og v\u00e6ret kan skifte br\u00e5tt, s\u00e5 ha med ekstra kl\u00e6r i sekken og beregn god tid.<\/p>\n\n\n\n

Vi brukte 11 timer p\u00e5 turen fra demningen i Ringsdalen til S\u00f8re Dyrhaugstind og tilbake.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

———————————————————-<\/p>\n\n\n\n

Tidlig vinter p\u00e5 Dyrhaugsryggen (05.09.2008) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>N\u00f8rdre Dyrhaugstinden<\/a> (2121moh)<\/td>05.09.2008<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Sn\u00f8 og t\u00e5ke<\/h2>\n\n\n\n

Avgang Sandvika kl 16.30 torsdag, elgkarbonader p\u00e5 Fagernes og 4 varmegrader ved bommen p\u00e5 Tindefjellveien mellom \u00c5rdal og Turtagr\u00f8, dannet starten p\u00e5 en h\u00f8sttur med overraskelser. Turtagr\u00f8s overnattingspris p\u00e5 kr 3.500,- for 2 netter i dobbeltrom var for mye \u00e5 svelge for gutter p\u00e5 tur i villmarken. Nei opp med teltet i lyset av bilen i Ringsdalen kl 22 en torsdagskveld er mye bedre.<\/p>\n\n\n\n

Etter en urolig natt i soveposen med undring om vi skulle ta med det lange klatretauet eller bare det korte 10 meters tauet? Hvor mye drikke trenger vi? Dunjakke eller fleecegenser i sekken? Og liknende sp\u00f8rsm\u00e5l som melder seg natten f\u00f8r avgang, gj\u00f8r at man blir litt tr\u00f8tt i trynet i det sportsklokka ringer og man nettopp hadde sovnet. Planen var \u00e5 g\u00e5 Dyrhaugsryggen over Nordre Midtmaradalstind, over breen og ned Lavskar og ut over bandet og dalen tilbake til Turtagr\u00f8. Men det skulle vise seg umulig i dag.<\/p>\n\n\n\n

Ut p\u00e5 tur skulle vi, Odd Petterson og Knut Skallerud, s\u00e5 etter en solid frokost i teltet, la vi i vei inn i t\u00e5keheimen. Over den lille demningen og til venstre gjennom klissv\u00e5tt vierkjerr. Fulgte noen varder, men skj\u00f8nte at de bar i retning Turtagr\u00f8, s\u00e5 vi svingte mot h\u00f8yre og kom oss opp p\u00e5 nedre Dyrhaug, s\u00e5 videre opp p\u00e5 \u00d8vre Dyrhaug og mellom de idylliske vannene der. Men s\u00e5 oppdaget vi noe uventet: NYSN\u00d8! Fra 1500 meter og oppover den utrolig lange ura hadde det sn\u00f8dd. Mens regnet hadde sildret ned p\u00e5 teltduken v\u00e5r i nattens mulm og m\u00f8rke hadde sn\u00f8en dalt ned her oppe p\u00e5 Dyrhaugsryggen.<\/p>\n\n\n\n

\"Sn\u00f8<\/a>
Sn\u00f8 i den lange steinura p\u00e5 vei opp mot Nordre Dyrhaugstind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Og det ble skikkelig slitsomt \u00e5 g\u00e5 i 10 til 20 cm nysn\u00f8 som hadde dekket over alle ujevnheter i ura. Noen steder sank vi helt til l\u00e5ret. Andre steder gled vi mot h\u00f8yre og andre steder mot venstre. Til slutt kom vi oss opp p\u00e5 kanten mot Skardst\u00f8lsvannet, som vi ikke kunne skimte noe av i t\u00e5ka. Ei heller Skagast\u00f8lsryggen p\u00e5 den andre siden av dalen mot \u00f8st. Men den hadde vi jo g\u00e5tt en gang f\u00f8r, s\u00e5 den var vi ikke s\u00e5 opptatt av.<\/p>\n\n\n\n

Mot f\u00f8rste fortoppen ogs\u00e5 kalt Nordre Dyrhaugstind, begynte det \u00e5 bli moro. Her st\u00e5r en varde med en treramme og et skjerf hengende i vinden som et hellig flagg i Nepal.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd p\u00e5 Nordre Dyrhaugstind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ned p\u00e5 h\u00f8yresiden bar det og vi satte fra oss sekkene her f\u00f8r vi forserte nysn\u00f8en opp til neste fortopp, kalt Rygtind av Carl Hall.<\/p>\n\n\n\n

\"Knut<\/a>
Knut p\u00e5 «Rygtind», mellom Nordre og Store<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Store<\/a>
Store Dyrhaugstind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Derfra kunne vi skimte selve Store Dyrhaugstind. Men der s\u00e5 det s\u00e5 glatt ut med all den v\u00e5te nysn\u00f8en, at vi snudde sluk\u00f8ret og tok fatt p\u00e5 hjemveien. Heldigvis var det lettere reversere turen. Vi kunne f\u00f8lge v\u00e5re egne spor, noe som var en fordel i t\u00e5ka. Men det beste var at n\u00e5 kunne vi tr\u00e5kke i de oppg\u00e5tte sporene, noe som gjorde at vi ikke gikk overende s\u00e5 ofte som p\u00e5 vei opp.<\/p>\n\n\n\n

Tilbake p\u00e5 1500 moh tittet sola frem og et flott utsikt \u00e5penbarte seg for oss. Jostedalsbreen og fjellene innover mot Fanar\u00e5ken dukket etter hvert frem. Lenger ned p\u00e5 \u00d8vre Dyrhaug kunne vi se innover Ringsdalen mot Midtre Ringstind, nordveggen p\u00e5 Store Ringstind og Soleibotntindene. Kjente og kj\u00e6re tinder.<\/p>\n\n\n\n

\"\nUtsikt<\/a>
Utsikt innover Ringsdalen med Midtre Ringstind, ja i midten!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Vestre og Store Austanbotntind (16.08.2003) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Vestre Austanbotntinden<\/a> (2100moh)<\/td>16.08.2003<\/td><\/tr>
Andre bes\u00f8kte PBE’er<\/th>Store Austanbotntinden normalvei<\/a><\/td>16.08.2003<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Hotell og telt – t\u00e5ke og d\u00e5rlig sikt<\/h2>\n\n\n\n

\u00c5ret var 2003, datoen for avreise var fredag 15. august. Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud kj\u00f8rte fra Osloomr\u00e5det etter jobben, via Hemsedal og til bommen mellom \u00d8vre \u00c5rdal og Turtagr\u00f8. Der skulle turen starte dagen etter, men det var bekm\u00f8rkt og sludd og ingen hadde lyst til \u00e5 sette opp teltet i veigr\u00f8fta. Vi vurderte overnatting p\u00e5 Turtagr\u00f8 eller i Skjolden og valgte det siste. P\u00e5 Skjolden Hotell fikk vi et tremannsrom med frokost for kr 1025,- tilsammen og var kjempeforn\u00f8yd med det.<\/p>\n\n\n\n

I huset ved siden av hotellet fant vi til og med klatrevegg og sv\u00f8mmebasseng. Stedet anbefales!<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8rdag 16.8.2003<\/strong>
Etter frokost i spisesalen og pakking dro vi av g\u00e5rde oppover bakkene mot Turtagr\u00f8 i Odds bil. Ved ankomst bommen som vi passerte kvelden f\u00f8r, fikk vi sette bilen rett ved den lille bomhytta til den hyggelige vakten. Der traff vi ogs\u00e5 Geir Dyrvik, som bodde p\u00e5 Turtagr\u00f8, men skulle p\u00e5 en dagstur oppover mot Vestre Austanbotntind etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 Dyrehaugsryggen dagen f\u00f8r. Vi ble godt kjent og har m\u00f8ttes ved senere anledninger.<\/p>\n\n\n\n

\"Austanbotntind<\/a>
Austanbotntind i morgensol sett fra Store Riingstind i Hurrungane<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

T\u00e5ka l\u00e5 rundt oss p\u00e5 vei oppover fjellsiden, men GPSen ga oss info om h\u00f8ydemetere og etter hvert passerte vi 2000 meter. Omtrent her snudde Geir for \u00e5 returnere til Turtagr\u00f8. Vi andre tre fortsatte opp p\u00e5 Vestre Austanbotntind (2100 moh), spiste en matbit og fortsatte ned i passet mellom Vestre og Store. Videre sikret vi ryggen oppover og fortsatte opp og bort til topp-plat\u00e5et.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd p\u00e5 toppen av Store Austanbotntind – uten sikring<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Selve toppen av Store Austanbotntind best\u00e5r av en samling steiner opp\u00e5 hverandre eller pinakkel som st\u00e5r helt ytterst p\u00e5 tuppen av stupet.
Den er ikke vanskelig \u00e5 klatre opp, men er veldig luftig s\u00e5 man b\u00f8r sikre for \u00e5 komme ned. Se bildet av Odd til venstre. Han gikk rett opp uten sikring.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 komme tilbake er trikset \u00e5 g\u00e5 baklengs ned p\u00e5 venstre side av toppsteinene sett mot pinakkelen. Vi kr\u00f8p bort med et tau og en slynge s\u00e5 Odd kom seg trygt ned.<\/p>\n\n\n\n

Spesiell situasjon p\u00e5 toppen noen minutter, da lyden av et helikopter som surret rundt i n\u00e6rheten og den drivende t\u00e5ka ga det hele litt dramatiske stemning.<\/p>\n\n\n\n

Etterp\u00e5 gikk vi to andre ogs\u00e5 opp p\u00e5 pinakkelen, med sikring!<\/p>\n\n\n\n

Tilbake til bilen fulgte vi samme veien som vi gikk opp, sikret over ryggen ned mot passet f\u00f8r Vestre, spiste en matbit og fortsatte nedover mot bommen. Kom s\u00e5 for langt til h\u00f8yre og brukte forholdsvis lang tid da det etterhvert ble m\u00f8rkt f\u00f8r vi kom ned til veien.<\/p>\n\n\n\n

Heldigvis hadde vi med hodelykter og vi n\u00e5dde veien etter 12,5 timer p\u00e5 tur. Opp med teltet i lys fra bilen og en god middag satte punktum for en lang dag. Takk til hyggelig kar i bombua!<\/p>\n\n\n\n

Denne turen b\u00f8r man g\u00e5 i pent v\u00e6r, da det er synd \u00e5 miste utsikten mot Ringstindene og Store Skagast\u00f8lstind, slik vi gjorde.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

————————————————————————————————<\/p>\n\n\n\n

Hestbrepiggene og Store Sm\u00f8rstabtind + Sykkeltur (30.05.2003) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Austre Hestbreapiggen<\/a> (2132moh)<\/td>30.05.2003<\/td><\/tr>
Midtre Hestbreapiggen<\/a> (2160moh)<\/td>30.05.2003<\/td><\/tr>
S\u00f8rvest for Midtre Hestbreapiggen<\/a> (2112moh)<\/td>30.05.2003<\/td><\/tr>
Vest for Midtre Hestbreapiggen<\/a> (2143moh)<\/td>30.05.2003<\/td><\/tr>
Vesle Hestbreapiggen<\/a> (2051moh)<\/td>30.05.2003<\/td><\/tr>
Store Sm\u00f8rstabbtinden<\/a> (2208moh)<\/td>30.05.2003<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Kristi himmelfartsdag 2003, n\u00e6rmere bestemt 29. mai, dro vi avg\u00e5rde med sykler p\u00e5 taket og fjellski i bilen. Opp mot den store bl\u00e5 himmelen, de hvite vidder og det vakre flommende v\u00e5rlyset.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Magne<\/a>
Magne Nyhus og tindene rundt Sm\u00f8rstabbreen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Turen gikk fra v\u00e5ren p\u00e5 \u00d8stlandet oppover Valdres til Beitost\u00f8len, der vi satte av syklene. Gruppa bestod av Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud, som fortsatte ferden videre gikk over den sn\u00f8dekte Valdresflya der vi de to foreg\u00e5ende \u00e5r har tilbrakt Kristi Himmelfartsdagene p\u00e5 Nautgardstind, Bessh\u00f8 og Surtingssui. Denne gang skulle vi lenger vest og fortsatte forbi Randsverk ned til V\u00e5g\u00e5 og Lom og til Skj\u00e5k. Der bor v\u00e5r venn Jan Terje som vi ble kjent med under et Formel 1 l\u00f8p i Milano. Han eier en fin seterhytte p\u00e5 Neto seter.<\/p>\n\n\n\n

Etter kaffe og kaker fortsatte vi til setra h\u00f8yt oppe i lia under Hestbrepiggene og sov godt omgitt av koselige t\u00f8mmervegger. Sn\u00f8en var g\u00e5tt i sydhellinga der setra ligger, s\u00e5 vi m\u00e5tte traske til fots f\u00f8rste stykke oppover i lia fredag morgen 30. mai. Vel oppe p\u00e5 sn\u00f8en kunne vi nyte bl\u00e5 himmel med sl\u00f8rlette skyer, men kald vind p\u00e5 toppene.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 er ikke Hestbrepiggene de skarpeste piggene i Norge. Ingen spisse tinder som navnet skulle tilsi. De er avrundede og snille og fine for lange v\u00e5rskiturer. Vi tok 2000 metertoppene 2103, 2132, 2160, 2112, 2143 og 2051 etter tur bortover mot vest og gikk hjem via en nydelig utforkj\u00f8ring ned H\u00f8ybreen og over H\u00f8ybreavatnet i nydelig kveldssol.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8rdag morgen spratt vi opp, vasket seterhytta og koste oss litt i solveggen f\u00f8r vi kj\u00f8rte opp Sognefjellsvegen til Krossbu. Der var det mange v\u00e5rskil\u00f8pere som gikk p\u00e5 tur innover Sm\u00f8rstabbreen og p\u00e5 toppene omkring. Noen med telt og hund og andre p\u00e5 dagstur. Vi tok l\u00f8ypa opp mot breen, holdt venstre side og fortsatte opp p\u00e5 toppen av Store Sm\u00f8rstabtind 2208 moh. Tok av skiene siste stykke opp den siste bakken og kunne nyte utsikten utover fjellheimen i blikk stille og sol p\u00e5 denne siste dag i mai.<\/p>\n\n\n\n

Om kvelden kj\u00f8rte vi til Lom, V\u00e5g\u00e5 og over Valdresflya til Beitost\u00f8len der vi overnattet. S\u00f8ndag morgen var det blitt sommerm\u00e5neden juni! Fram med syklene og vi la i vei oppover veien til B\u00e5tskaret. Videre ned til Bygdin og hilste p\u00e5 b\u00e5ten som l\u00e5 og ventet p\u00e5 sommersesongen. I det knallfine v\u00e6ret syklet vi bort veien til det nedlagte hotellet Bygdisheim hvor vi rastet f\u00f8r returen til Peppes Pizza og uteresturant p\u00e5 Beitost\u00f8len. Gjett om det smakte med pizza og mange varmegrader i solveggen.<\/p>\n\n\n\n

Utrolig hva man kan f\u00e5 ut av et par fridager.
Hestbrepiggene – Store Sm\u00f8rstabtind og sykkeltur i Jotunheimen p\u00e5 samme helg!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

————————————————————————<\/p>\n\n\n\n

Skagast\u00f8lsryggen (17.08.2002) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Startsted<\/th>Tindeklubbhytta<\/td><\/tr>
Sluttsted<\/th>Tindeklubbhytta<\/td><\/tr>
Turtype<\/th>Sportsklatring<\/td><\/tr>
Turlengde<\/th>32t 30min<\/td><\/tr>
<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Skagast\u00f8lsnebbet<\/a> (2222moh)<\/td>17.08.2002<\/td><\/tr>
Midtre Skagast\u00f8lstinden<\/a> (2284moh)<\/td>17.08.2002<\/td><\/tr>
N\u00f8rdre Skagast\u00f8lstinden<\/a> (2167moh)<\/td>17.08.2002<\/td><\/tr>
Store Skagast\u00f8lstinden<\/a> (2405moh)<\/td>17.08.2002<\/td><\/tr>
Vetle Skagast\u00f8lstinden<\/a> (2340moh)<\/td>17.08.2002<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Bortover den forgjettede rygg fra Nordre til Storen – med overnatting i Andrews renne<\/h2>\n\n\n\n

Store Skagast\u00f8lstind hadde vi alle v\u00e6rt p\u00e5 tidligere alle tre, b\u00e5de Magne Nyhus, Odd Petterson og Knut Skallerud. Mens Magne har g\u00e5tt Skagast\u00f8lsryggen flere ganger tidligere, har Odd og Knut denne traversen som sitt store m\u00e5l. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 Nordre Skagast\u00f8lstind en gang f\u00f8r og snust p\u00e5 ryggen, men med nysn\u00f8 p\u00e5 toppen i august, ble det i stedet en tur bort til Store Ringstind.<\/p>\n\n\n\n

Fredag 16. august 2002 bar det avg\u00e5rde fra Oslo til Beitost\u00f8len, et utgangspunkt vi ofte benytter da vi har tilgang til hytte der. Videre over Valdresflya, V\u00e5g\u00e5, Lom og over Sognefjellet til Turtagr\u00f8. Med sekk og klatreutstyr p\u00e5 ryggen bar det opp til Tindeklubbhytta fredag kveld, der vi hadde anledning til \u00e5 overnatte fordi Magne er medlem.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8rdag morgen kl 05.30 startet vi fra hytta med sommerfugler i magen, mat og drikkeflaske (kun 1 litersflaske!), samt varme kl\u00e6r i sekken. Og selvf\u00f8lgelig fullt klatreutstyr. Opp i lia bar det med en iver og lyst og spenning i kroppen som man ikke opplever hvis man lever livet i lavlandet. V\u00e6ret s\u00e5 lovende ut, med kun noen lette skyer her og der p\u00e5 himmelen.<\/p>\n\n\n\n

Opp til toppen av \u00e5sen ovenfor hytta og p\u00e5fylling av vann i vannflaskene. Videre opp mot Nordre (2.168 moh), ned i Nebbskar og videre opp p\u00e5 Skagast\u00f8lsnebbet (2.222 moh). Sol fra \u00f8st og utsikt ned p\u00e5 Skardst\u00f8lsbreen og over mot Dyrehaugsryggen. Videre lett ned til V-skaret. Flott utsikt bort mot Austandbotntind som var synlig over Store Ringstind! Herfra m\u00e5 man klatre opp en vegg med vanskelighetsgrad 3+. Magne som er den mest erfarne fjellklatreren av oss, ledet opp. Vi fulgte etter oppover, bort til h\u00f8yre og opp til toppen av veggen til Berges stol. Fint fast fjell og morsom klatring. Magne ledet med tau nr 1, Knut fulgte etter med tau nr 2 hengende etter til Odd, som tok med sikringene opp.<\/p>\n\n\n\n

Her begynte det \u00e5 komme flere klatrere som fulgte etter oss og som vi hadde hyggelig passiar med videre bortover ryggen. F\u00f8rst opp til Midtre Skagast\u00f8lstind (2.284 moh), s\u00e5 ned «vinterruta» p\u00e5 h\u00f8yre side av den luftigste delen av ryggen og bort til Halls hammer. Veien ned til h\u00f8yre tok veldig lang tid, s\u00e5 her sparer man mye p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 rett frem p\u00e5 eggen.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd foran Vesle og Store Skagast\u00f8lstind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Halls hammer er en flat rett vegg med to tynne parallelle riss p\u00e5 midten. Ruta g\u00e5r imidlertid til venstre for hammeren og over Patchels sva. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt over svaet og opp mot ryggen fulgte vi p\u00e5 h\u00f8yre siden av Vesle Skagast\u00f8lstind og opp p\u00e5 toppen av denne. (2.340 moh).<\/p>\n\n\n\n

Timene hadde g\u00e5tt fort denne dagen og sola som n\u00e5 skinte blekt fra vest hadde f\u00e5tt mer gul aftenfarge over seg. Rett fram hadde vi den store mektige baksiden av Store Skagast\u00f8lstind foran oss. Sort og hard som bildet i klatref\u00f8reren over Jotunheimen, som jeg hadde sett p\u00e5 med undring mang en gang. Hvordan i all verden kommer man opp den?<\/p>\n\n\n\n

Fra Vesle rappellerte vi helt ned til Mohns skar og kunne se bortover den andre ryggen her oppe i den fantastiske fjellverden i Hurrungane. Styggedalsryggen som f\u00f8rer bort over Centraltind og som ender p\u00e5 Gjertvasstind, har vi enn\u00e5 ikke g\u00e5tt og som henger h\u00f8yt p\u00e5 listene over m\u00e5lsettinger i livet.<\/p>\n\n\n\n

En liten sn\u00f8bre i bunnen av Mohns skar ga Magne litt vann i vannflaska, f\u00f8r vi la i vei oppover baksiden av Storen. Magne var kjent her og vi for opp som fjellgeiter uten bruk av tau i kveldsskumringen. Toppen (2405 moh) p\u00e5 Store Skagast\u00f8lstind n\u00e5dde vi rett f\u00f8r midnatt i kraftig vind. Vi kr\u00f8p nedover svaet og nedover \u00f8verste del av Andrews renne. Bekm\u00f8rkt var det blitt og vi hadde ikke noe valg. Vi satte oss ned p\u00e5 en liten hylle skulder ved skulder, med bena nedi ryggsekken og tok p\u00e5 alt vi hadde av kl\u00e6r. Heldigvis hadde jeg tatt med en ullstillongs og en dunjakke. Selv med disse p\u00e5 ble det en kald natt i fjellet, og for de andre to uten lange underbukser ble det veldig kaldt.<\/p>\n\n\n\n

Morgenen grydde og vi s\u00e5 hvilken fantastisk utsikt vi hadde g\u00e5tt glipp av i nattem\u00f8rket. T\u00e5keskyene suste forbi og oppover renna vi satt i og langt der nede skulle vi komme oss ned med mange rappeller. Vi gikk rett ned, noe som var uhensiktsmessig. Man skal nok halvveis ned ta til venstre, men det husket vi ikke fra sist gang vi var her, s\u00e5 vi brukte lang tid ned til hytta p\u00e5 bandet.<\/p>\n\n\n\n

Etter en titt inn og en pust i bakken, bar det videre ned mot breen, som det \u00e5ret var speilblank. Tidligere kunne vi spasere lett med godt feste i sn\u00f8en, men n\u00e5 var det v\u00e5t og blank is over hele flaten. Magne hadde med pigger som gamle damer bruker om vinteren. Disse funket helt topp og veide nesten ingen ting. Stegjern hadde vi lagt igjen p\u00e5 Tindeklubbhytta av vekthensyn. N\u00e5 var det ikke noe farlig \u00e5 g\u00e5 over isen, men det tok lang tid p\u00e5 grunn av det var v\u00e5tt og glatt.<\/p>\n\n\n\n

Trettito og en halv time etter start var vi tilbake i Tindeklubbhytta. Da smakte det med noe \u00e5 drikke, for enlitersflasken med vann var tom.
Stekt reinbiff smakte bedre enn noen gang og rusleturen ned til Turtagr\u00f8 gikk greit.<\/p>\n\n\n\n

Verre var det med kj\u00f8returen helt tilbake til Oslo. Med null s\u00f8vn natta f\u00f8r var det vanskelig \u00e5 holde seg v\u00e5ken bak rattet, s\u00e5 vi m\u00e5tte kj\u00f8re korte etapper og bytte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sj\u00e5f\u00f8r. Men m\u00e5let var n\u00e5dd. Skagast\u00f8lstraversen var tatt og planer for nye turer ble diskutert p\u00e5 veien hjem.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

————————————————————————-<\/p>\n\n\n\n

Nordre Skagast\u00f8lstind og Store Ringstind (17.08.2001) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Store Ringstinden<\/a> (2124moh)<\/td>18.08.2001<\/td><\/tr>
N\u00f8rdre Skagast\u00f8lstinden<\/a> (2167moh)<\/td>17.08.2001<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Nordre Skagast\u00f8lstind og Store Ringstind via Lavskar<\/h2>\n\n\n\n

M\u00e5let var Skagast\u00f8lsryggen, men nok engang var v\u00e6ret i omr\u00e5det d\u00e5rlig, s\u00e5 i stedet ble det en annen fin tur!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Odd Petterson og Knut Skallerud dro fra Oslo torsdag kveld 16.8.2001, 6 timer i bilen til Ringsdalen ved Turtagr\u00f8, opp med teltet i lyset fra bilen og en god natts s\u00f8vn i varme soveposer.<\/p>\n\n\n\n

17.08.2001 om morgenen: Som s\u00e5 ofte f\u00f8r her i Hurrungane, toppene var omkranset i t\u00e5ke!<\/p>\n\n\n\n

Vi tok oss god tid og bes\u00f8kte byggeplassen for det nye hotellet, n\u00f8t en kaffekopp i annekset og la i vei inn til Tindeklubbhytta. Der begynte regnet. Men \u00e5 ligge i telt utenfor denne hytta har vi aldri gjort. Fortsatte opp til Koldnostjernet ovenfor hytta i skaret under Nordre Skagast\u00f8lstind. Der tok regnet og vinden friskt om natten, men i et Helsport Stetindtelt lider man ingen n\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

Om morgenen var Nordre dekket av sn\u00f8, men vi m\u00e5tte opp og sjekke forholdene og ta en titt bortover ryggen mot Storen, som vi ikke p\u00e5 det dav\u00e6rende tidspunkt hadde f\u00e5tt med oss.<\/p>\n\n\n\n

Store Skagast\u00f8lstind har vi v\u00e6rt p\u00e5 tidligere, s\u00e5 n\u00e5 var Ryggen v\u00e5rt m\u00e5l, men det m\u00e5tte nok vente til en annen gang. P\u00e5 toppen av Nordre kunne vi nemlig vasse i sn\u00f8 i august, bare to m\u00e5neder etter v\u00e5r skitur i pinsen. Sommeren er kort i fjellnorge!<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 planene ble endret. Etter \u00e5 ha tatt ned teltet, gikk vi ned forbi Tindeklubbhytta og fortsatte opp til Hytta p\u00e5 bandet, videre over breen, kravlet opp Lavskar og gikk over breen til Ringsskard, en av v\u00e5re favorittsteder i Norge. Men litt for spennende ble det over breen uten tau. Bruk tau og g\u00e5 flere enn to over breer!<\/p>\n\n\n\n

Vi sov rett p\u00e5 granitten i Lavskar, kun med et tynt liggeunderlag mellom MorNorge og knoklene i ryggraden. P\u00e5 med alarmen p\u00e5 armb\u00e5ndsuret for i morgen skulle vi opp og ut p\u00e5 tur!<\/p>\n\n\n\n

\"Store<\/a>
Store Ringstind i morgensol<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

18.08.2001
Som sagt s\u00e5 gjort, vi spratt opp og ut, for sola skinte fra knallbl\u00e5 himmel. I Ringsskard var det skygge og kuldegrader og vi hadde ikke en dr\u00e5pe vann. S\u00e5 drikke m\u00e5tte vi gj\u00f8re senere p\u00e5 dagen. Men det la ingen demper p\u00e5 situasjonen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 med stegjerna og avg\u00e5rde bar det mot Store Ringstind. Sikk sakk opp breen i morgensolen. Hvilken v\u00e6rforandring og hvilken herlig morgen!<\/p>\n\n\n\n

Siste stykke opp holdt vi helt til h\u00f8yre, men vi vil anbefale andre \u00e5 g\u00e5 mer midt p\u00e5 opp til toppen da det er ganske isete der ute. Ved et fall vil det v\u00e6re sikrere \u00e5 skli ned p\u00e5 midten i stedet for helt til h\u00f8yre for der g\u00e5r det rett utfor.<\/p>\n\n\n\n

Is\u00f8ksen var god \u00e5 ha her.<\/p>\n\n\n\n

Tilbake til teltet begynte vi \u00e5 glede oss til is-te med sitronsmak, for n\u00e5 begynte vi for alvor \u00e5 bli t\u00f8rste. Nederst p\u00e5 Ringsbreen hadde det smeltet mye overflatevann fra breen s\u00e5 det smakte vidunderlig etter en lang morgentur. Frokostblanding med melkepulver og iste er toppen med sola stekende fra bl\u00e5 himmel og sildrende smeltevann fra breen foran oss.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 var det av med stegjern og p\u00e5 med ryggsekken med kursen ut Ringsdalen tilbake til bilen ved Turtagr\u00f8. Men sn\u00f8armen ned til Ringsdalen var frosset og hard denne gang, s\u00e5 her m\u00e5tte vi passe p\u00e5. Man kan fort f\u00e5 for stor fart ned i steinura her! Det merket vi!<\/p>\n\n\n\n

Ingen middag kunne i de dager m\u00e5le seg med kinesisk mat p\u00e5 den gamle jernbanestasjonen p\u00e5 Fagernes etter en tur i Hurrungane!<\/p>\n\n\n\n

Vi sees til fjells!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Store Skagast\u00f8lstind og Store Knutsholstind (16.08.1996) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)<\/a> <\/a><\/h4>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
<\/th>Store Knutsholstinden<\/a> (2341moh)<\/td>18.08.1996<\/td><\/tr>
Store Skagast\u00f8lstinden<\/a> (2405moh)<\/td>16.08.1996<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Storen og Knutsholstind p\u00e5 samme helg<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Odd ville p\u00e5 Storen og Knut p\u00e5 Knutholstind – s\u00e5 vi tok begge p\u00e5 samme helg!<\/p>\n\n\n\n

\"Knut<\/a>
Knut foran det gode gamle Turtagr\u00f8 hotell<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Odd Petterson hadde g\u00e5tt p\u00e5 brekurs og klatrekurs og Knut Skallerud hadde gjennomf\u00f8rt klatrekurs v\u00e5ren 1996 med instrukt\u00f8r Einar Landmark p\u00e5 Villmarkshuset. Sommeren hadde g\u00e5tt med til klippeklatring i Osloomr\u00e5det og n\u00e5 f\u00f8lte Odd og Knut seg klare for st\u00f8rre oppgaver.<\/p>\n\n\n\n

Fredag 16. august 1996 v\u00e5knet vi kl 04.00 p\u00e5 Beito, l\u00e5 en stund og studerte kapittelet om Store Skagast\u00f8lstind i klatreboka over Jotunheimen, stod opp og dro avg\u00e5rde kl 5.30. Vi kj\u00f8rte over Valdresflya, ned til V\u00e5g\u00e5, forbi Lom og oppover B\u00f8verdalen til Sognefjellet. V\u00e6ret var lettskyet og fint med gl\u00f8tt av sol. Utsikten fra rasteplassen var imponerende, med Sm\u00f8rstabtindene i \u00f8st og Fanar\u00e5ken mot sydvest. Vi fortsatte mot Turtagr\u00f8 og fikk hele Skagast\u00f8lsryggen i syne i svingene ned til hotellet.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let for turen var Store Skagast\u00f8lstind og motivasjonen var p\u00e5 topp da vi la av g\u00e5rde kl 09.15. Oppover til Tindeklubbhytta, forbi heimste Skardst\u00f8lsvann og videre forbi fremste Skardst\u00f8lsvann, over breen og over sprekken \u00f8verst p\u00e5 breen til Skardsst\u00f8lbannet og til Hytta p\u00e5 bandet. V\u00e6ret var blitt fint med sol og kun lette skyer p\u00e5 himmelen. Dette s\u00e5 lovende ut!<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd og Storen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Endelig skulle vi f\u00e5 ta Hytta p\u00e5 bandet i n\u00e6rmere \u00f8yesyn og endelig skulle vi f\u00e5 pr\u00f8ve oss p\u00e5 virkelig fjellklatring. Storen ruvet over oss og s\u00e5 helt umulig ut. Vi la i vei oppover, men kom for langt til h\u00f8yre og brukte lang tid f\u00f8r vi kom til starten p\u00e5 Andrews renne som vi hadde valgt som rute opp. Da vi f\u00f8rst kom inn i renna, gikk klatringen greit, selv om det uvant \u00e5 klatre med fjellst\u00f8vler i stedet for klatresko. Renna er trygg og fin for en nybegynner da det ikke er mye luftige stup og bli skremt av. Vi kom oss opp til toppen av renna der den andre ruten kommer over fra h\u00f8yre, klatret opp til svaene under toppen og kunne stolt strekke hendene i v\u00e6ret p\u00e5 toppen av Storen 2405 moh. Vi n\u00f8t den fantastiske utsikten fra toppen over Hurrunganefjellene som vi etter hvert skulle bestige en etter en.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let for dagen var n\u00e5dd, men vi visste at ulykker ofte skjer p\u00e5 vei ned fra fjelltopper s\u00e5 vi konsentrerte oss og sjekket at vi gjorde ting riktige da vi rappellerte ned Andrews renne. Forbi hytta p\u00e5 bandet og over breen og videre nedover var vi s\u00e5 lette til bens og stolte som haner, som vi aldri hadde v\u00e6rt f\u00f8r. Vi sm\u00e5l\u00f8p avg\u00e5rde i gledesrus og fortalte gjerne alle som kom oppover at vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 toppen.<\/p>\n\n\n\n

Det gamle \u00e6rverdige hotellet n\u00e5dde vi ved midnatt i m\u00f8rket og feiret dagen med \u00e5 ta inn p\u00e5 et av hotellets rom i stedet for \u00e5 sette opp teltet. Det synes vi at vi hadde fortjent. N\u00e5 hadde vi ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 Storen, der v\u00e5r venn Magne Nyhus hadde v\u00e6rt mange ganger.<\/p>\n\n\n\n

\"Utsikt<\/a>
Utsikt fra Storen: Austabotntind og Store Ringstind.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Neste m\u00e5l for helgen<\/strong>
L\u00f8rdag morgen den 17. august 1996 pakket vi inn i bilen og kj\u00f8rte tilbake over Sognefjellet og Valdresflya til Bygdin. Tok b\u00e5ten til Torfinnsbu og var ganske slitne etter 15 timers turen dagen f\u00f8r. Vi gikk opp til Svartdalen, satte opp teltet og sovnet. Opp igjen ved midnatt og pusset tennene.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ndag morgen 18. august var det p\u00e5 med fjellst\u00f8vlene kl 06.00 her inne i dalen som binder Torfinnsbu og Gjendebu sammen, ikke langt fra der Leirungsdalen kommer inn fra \u00f8st. Dro avg\u00e5rde kl 07.00 p\u00e5 lett sti innover dalen og videre p\u00e5 stien oppover fjellsiden mot helgens andre m\u00e5l Store Knutsholstind. Oppover og oppover i grei klyving uten behov for tau eller sikring. V\u00e6ret var lett disig med gr\u00e5 skyer hengende over oss, s\u00e5 sikten var ikke all verden. Men vi kunne se nedover Svartdalen og over til Torfinnstindene p\u00e5 den andre siden av dalen.<\/p>\n\n\n\n

Toppen er p\u00e5 2341 meter og med den i lomma sammen med Store Skagast\u00f8lstind p\u00e5 samme helg kunne vi forn\u00f8yd sette kursen for b\u00e5ten p\u00e5 Bygdin og veien tilbake til Osloomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 var vi blitt helt tent p\u00e5 klatring og fjelltopper!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stetinden ved Leirvassbu (25.08.2019)    Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)  Bestigninger Stetinden (2020moh) 25.08.2019 11:00 S\u00f8re Stetinden (1985moh) 25.08.2019 11:00 RUSLETUR TIL STETINDEN Etter en dag i t\u00e5ke og bl\u00f8t nysn\u00f8 p\u00e5 tur til Vestre Skardstind, var det fint \u00e5 rusle p\u00e5 tur til Stetinden i sol og varmt sommerv\u00e6r. Siden vi har v\u00e6rt p\u00e5 den andre Stetinden i NordNorge, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":141,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-59","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/59","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=59"}],"version-history":[{"count":49,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/59\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":613,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/59\/revisions\/613"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/141"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=59"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}