{"id":60,"date":"2020-11-16T16:14:05","date_gmt":"2020-11-16T16:14:05","guid":{"rendered":"https:\/\/klatrenorge.no\/?page_id=60"},"modified":"2025-04-14T07:39:12","modified_gmt":"2025-04-14T07:39:12","slug":"jotunheimen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/klatrenorge.no\/?page_id=60","title":{"rendered":"\u00d8st-Jotunheimen"},"content":{"rendered":"\n

Her kommer rapporter fra turer i \u00d8st-Jotunheimen:<\/em><\/p>\n\n\n\n

Langsua rundt 18.-21.03.2025<\/h2>\n\n\n\n

Nasjonalparken Langsua med tilst\u00f8tende landskapsvernomr\u00e5der ble opprettet 11. mars 2011 og dekker tilsammen 1.000 km2. Omr\u00e5det ligger mellom Espedalen\/Gausdal og Valdres. Den tidligere Ormtjernkampen nasjonalpark ligger i \u00f8stre del av Langsua nasjonalpark. P\u00e5 \u00f8stsiden kalles omr\u00e5det fortsatt Gausdal Vestfjell.<\/p>\n\n\n\n

Per har skadet benet etter en fallulykke p\u00e5 tur. S\u00e5 kun Odd og Knut startet en runde p\u00e5 fire dagers v\u00e5rskitur 18. mars og bes\u00f8kte flere av hyttene i omr\u00e5det. Vi har hvert \u00e5r tatt en v\u00e5rtur helgen f\u00f8r palmes\u00f8ndag, men da p\u00e5sken i \u00e5r er langt ut i april og det er lite sn\u00f8, dro vi i mars. Vi satset p\u00e5 hytte til hyttetur p\u00e5 fjellski uten feller og med lett sekk. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi startet ved Beito og gikk over Vinstervann (bildet) forbi Skindro til f\u00f8rste overnatting p\u00e5 den lille hytta Titrebu. Hytta hadde vi booket p\u00e5 inatur.no. <\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fra Titrebu gikk skituren forbi fjellet Keiseren, over Persvannet og ned til Innbue ved det store oppdemmede vannet \u00f8st for Skaget. Etter te og sjokolade gikk vi over vannet til demningen helt syd. P\u00e5 grunn av lite sn\u00f8 var det i 2025 ikke blitt kvistet i Langsua nasjonalpark, s\u00e5 vi gikk etter kart og kompass.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fra demningen var vi heldige og kom inn p\u00e5 et scooterspor som f\u00f8rte oss helt til DNT-hytta Skriurusten, der vi hadde en sen lunsj inne i koselige hytta med fantastisk utsikt. Mange av bj\u00f8rketr\u00e6rne foran hytta var nylig blitt fjernet.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Odd sm\u00f8rer ski ved Skriurusten DNT-hytte<\/p>\n\n\n\n

Sent p\u00e5 ettermiddagen gikk vi litt opp i bakken bak hytta og s\u00e5 nord\u00f8stover bortover lia og etter hvert ned mot elva Raudgrova, der vi dreide til h\u00f8yre og oppover bakkene blant masse reinsdyrtr\u00e5kk og skispor. \u00d8verst i bakken gikk sola ned og med alle skisporene hit og dit og ingen kvisting var det uklart hvor hytta Storkvolbu l\u00e5, inntil vi s\u00e5 noen store varder, som vi fulgte over toppen og 200 meter ned bakken mot s\u00f8r\u00f8st. Heldigvis traff vi en l\u00e6rer fra Gausdal vg skole p\u00e5 toppen av bakken, som hadde med en skoleklasse p\u00e5 hytta. De hadde laget alle skisporene i omr\u00e5det i forbindelse med overnatting ute for klassen fra idrettslinja. P\u00e5 hytta ble det trangt, for det var mange gjester i tillegg til skoleklassen, men det var veldig hyggelig og det ble overnatting p\u00e5 sofabenkene i stua for oss som kom ved 19-tiden.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

DNT-hytta Storkvolvbu i morgensol<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fra Storkvolvbu gikk vi opp bakkene bak Odd og dreide nordover mot Langsubua.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Langsubua som er \u00e5pen og har 4 sengeplasser og drives av Gausdal fjellstyre. Her stoppet vi for en rast f\u00f8r vi kj\u00f8rte ned til Haldorbu, en flott ny Heddahytte som er i DNT-systemet. Der ble det lunsj ute i sola.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fra Haldorbu til Storeskag gikk ferden i varm flott ettermiddagssol med universalklister under skiene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Heldige var vi som fikk hele DNT-hytta Storeskag for oss selv etter en overnatting p\u00e5 den overfylte Storkolvbua natten f\u00f8r. Heddahytta ligger under fjellet Skaget, som er den h\u00f8yeste toppen i Langsua med sine 1685 moh.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Mellom Storeskag og Beitost\u00f8len er det veldig flatt, men det er lett \u00e5 finne veien i klart v\u00e6r. Ingen kvisting i \u00e5r her heller. Vi la turen via Kj\u00f8last\u00f8len, der noen pusser opp den gamle storhytta der man kunne overnatte f\u00f8r i tiden. Ryktene sier at de kanskje skal starte opp med dette igjen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ved \u00d8ysterlie ble det lunsj utend\u00f8rs i l\u00f8ypekrysset i ren p\u00e5skestemning. Siste strekket gikk i oppkj\u00f8rte l\u00f8yper sammen med mange Beitost\u00f8lenturister til Gardli, en runde forbi Sm\u00f8rkoll og ned til Beito.<\/p>\n\n\n\n

Foto: Odd Petterson og Knut Skallerud<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Odd og Knut takker for turen! <\/p>\n\n\n\n

Bygdin Rundt  (18.09.2021) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n\n\n\n\n

Bygdin Rundt p\u00e5 4 dager<\/h2>\n\n\n\n

Vi startet med to denne gang. Odd og Knut kj\u00f8rte til Beito, tok Slettefjellveien til Fleinsendin og fulgte veien til Olefjorden, der vi parkerte ved demningen. Etter flere turer med b\u00e6ring av tunge sekker med klatretau og telt, ville vi g\u00e5 raskt i terrenget, s\u00e5 vi hadde pakket lette sekker.
V\u00e6ret var gr\u00e5tt, t\u00e5ka hang over toppene, s\u00e5 en topptur ville v\u00e6rt utelukket likevel.
Rypejakta var i gang og det smalt s\u00e5 det ljomet fra nordsiden av Olefjorden.<\/p>\n\n\n\n

OLEFJORDEN – YKSENDALSBU 11,2 KM, 4 TIMER<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd foran hovedhytta Yksendalsbu<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

F\u00f8rste etappe gikk vestover til setergrenda Kvithaug, over elva Dingla, bort til passasjen mellom vannet Yksnin og Skjetnin som vestenden av Olefjorden kalles, videre opp til DNT-stien fra Bygdin. Derfra vestover til den selvbetjente hytta Yksendalsbu.
Hytta best\u00e5r av en hovedhytte og et anneks. I hovedhytta bodde det hyggelige paret Elisabet og Sven fra Oslo. I Covidtidene som r\u00e5det, valgte vi \u00e5 overnatte i annekset, som var helt perfekt for to. Maten hentet vi i hovedhytta. Det var veldig bra orden i begge hyttene, takket v\u00e6re hytteverten fra Rogne.<\/p>\n\n\n\n

YKSENDALSBU – FONDSBU 16,2 KM, 6,5 TIMER<\/strong>
Tjukk t\u00e5ke denne s\u00f8ndagen i september. H\u00f8stfargene var ikke lett \u00e5 skimte, ei heller neste varde. Vi tok f\u00f8lge med Elisabet og Sven opp den bratte lia bak hyttene, over fjellet vestover og ned til V\u00f8lodalen, der vi krysset elva p\u00e5 steiner uten problemer. Her m\u00e5tte v\u00e5re nye turvenner vade ved en tidligere anledning. En rast med mat og drikke etter krysningen av elva gjorde godt denne h\u00f8sts\u00f8ndagen, der t\u00e5ke var litt mindre tilstede nede i dalen enn oppe i fjellet.<\/p>\n\n\n\n

\"Fin<\/a>
Fin varde i tjukk t\u00e5ke. Foto: Sven Bj\u00f8rne-Larsen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Da vi kom opp bakkene og gikk mot Dryllin var t\u00e5ka s\u00e5 tjukk at Sven m\u00e5tte frem med GPS-en flere steder s\u00e5 vi kunne finne veien. Et parti var fullt av st\u00f8rre steiner, som vi m\u00e5tte forsere. Deretter flatet det ut og det gikk slakt nedover til Eidsbugarden og DNT-hytta Fondsbu, der Solbj\u00f8rg Kv\u00e5lshaugen tok oss i mot i resepsjonen, slik hun har gjort med bes\u00f8kende i 20 \u00e5r.
Kvelden kunne bringe et uts\u00f8kt m\u00e5ltid med Tyinlam og med Solbj\u00f8rg syngende skillingsvise.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd,<\/a>
Odd, Elisabet og Sven p\u00e5 Fondsbu<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

FONDSBU – TORFINNSBU 20,1 KM, 6,5 TIMER<\/strong>
Stien er n\u00e5 lagt om og fortsetter lenger langs stranden til Bygdin enn f\u00f8r. Vi fortsatte derfor videre langs stranden etter at stien tok av mot Gjendebu, under H\u00f8ystakkane og bort til Galdebergodden, der stien gikk oppover p\u00e5 nydelig lettg\u00e5tt sti mot Langedalstjernet. S\u00e5 fortsatte vi i t\u00e5ka ned Langedalen til Bygdin, over ny bru, bort forbi Nybue og til Torfinnsbu. Denne etappen ville alle g\u00e5 igjen, da den gikk p\u00e5 meget behagelig underlag. Myk fin sti!
I helgen f\u00f8r var Torfinnsbu full av folk, mens denne mandagen i september var det bare oss 4 i denne flotte hytta under \u00d8stre Torfinnstind.<\/p>\n\n\n\n

\"Torfinnsbu<\/a>
Torfinnsbu med \u00d8stre Torfinnstind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

TORFINNSBU – OLEFJORDEN – 22 KM, 6 TIMER<\/strong>
Etter en natt med regn og vind fra vest, klarnet det opp om morgenen og tinden bak oss var prydet med sn\u00f8. Et veldig vakkert syn som fortalte oss at h\u00f8sten og vinteren var p\u00e5 vei.
Vi satte avg\u00e5rde p\u00e5 stien langs vannet mot \u00f8st og hadde vinden i ryggen. For f\u00f8rste gang p\u00e5 turen hadde vi utsikt til fjell og \u00e5ser rundt omkring og kunne nyte de flotte r\u00f8de og oransje h\u00f8stfarger som prydet bakker og \u00e5ser.<\/p>\n\n\n\n

\"Stien<\/a>
Stien mot sola<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En pause i ly av t\u00f8mmerhytta p\u00e5 Hestevollen gjorde godt f\u00f8r vi fortsatte til Bygdin hotell, der vi fikk dagens f\u00f8rste kaffekopp til nystekte vafler og kanelbolle. Hit var det 14 km, noe som gikk unna p\u00e5 3,5 timer.
Ferden videre gikk til samecampen og stien vestover, f\u00f8rst p\u00e5 samme sti som brukes til Bitihorn, s\u00e5 forbi vannet Seksin og p\u00e5 ubetydelig sti over til parkeringen helt \u00f8st ved Olefjorden etter 2,5 timer og 8 km.<\/p>\n\n\n\n

Totalt gikk vi 69,5 km p\u00e5 4 dager med sekker p\u00e5 ca 7 kilo.
Herlig \u00e5 kunne lange ut p\u00e5 fine stier, en annen opplevelse enn topptur. Fin variasjon!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

\u00d8ystre Torfinnstinden (21.08.2021) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n
<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>\u00d8ystre Torfinnstinden<\/a> (2120moh)<\/td>21.08.2021<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Flott augustdag p\u00e5 Torfinnstinden<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Helgetur til Rondane eller Jotunheimen?<\/strong>
Et uv\u00e6r som gikk over Sverige og Tr\u00f8ndelag skulle gi t\u00e5ke i nordlige Rondane fredag og l\u00f8rdag formiddag. Vestover og p\u00e5 \u00d8stlandet var det meldt fint v\u00e6r, s\u00e5 valget falt p\u00e5 Jotunheimen for Per Hunnes Hansen og Knut Skallerud.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Per har lenge \u00f8nsket \u00e5 klyve opp p\u00e5 toppen av Torfinnstind eller som den heter \u00d8ystre Torfinnstinden. Den er jo synlig fra mange kanter i Valdres og rager majestetisk opp bak turisthytta Torfinsbu, som Olav Thon har reddet og som er gjort om til selvbetjeningskvarter for DNT`s medlemmer.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste overnatting ble p\u00e5 stranda ved Bygdins \u00f8stlige bredde, under Synshorn, like ved brygga til M\/S Bitihorn som tok oss inn til Torfinsbu en helt utrolig vakker augustmorgen etter en frostnatt i v\u00e5re nye telt.<\/p>\n\n\n\n

Blant flere telt rett \u00f8st for Torfinsbu fant vi en flott leirplass, pakket klatresekken med sikringer, seler og tau, te, vann og mat, varme kl\u00e6r og ikke minst klatrehjelmer, men kom oss ikke av g\u00e5rde f\u00f8r kl 11 med \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 traversen over \u00d8stre, Midtre og Vestre Torfinnstindene.
B\u00e5tens tidligrute ved 7-tiden gikk ikke n\u00e5 i august, s\u00e5 vi fikk en sen start p\u00e5 v\u00e5rt eventyr.<\/p>\n\n\n\n

\"Varden<\/a>
Varden p\u00e5 \u00d8ystre Torfinnstinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Utsikt<\/a>
Utsikt mot Midtre Torfinnstinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi tok stien oppover mot Svartdalen, svingte vestover under fjellet,der det st\u00e5r en staur, men kom inn p\u00e5 en sti som gikk p\u00e5 et lavere niv\u00e5 enn den riktige stien som g\u00e5r helt oppunder fjellet.
Da vi kom omtrent s\u00e5 langt vest som Nybua langt der nede ved vannet, steg vi p\u00e5 skr\u00e5 oppover og kom til innstegspunktet der det n\u00e5 stod en br\u00f8ytestikke. S\u00e5 tok vi opp til h\u00f8yre og dreide mot venstre til punktet som er en smal kl\u00f8ft helt nederst i enden av store renna som kalles den 3. renna i fjellet.<\/p>\n\n\n\n

Fra dette punktet tok vi stien oppover til venstre\/vestover og svingte s\u00e5 tilbake over en kolle og tilbake mot renna igjen. Her holdt vi s\u00e5 litt til venstre oppover for \u00e5 unng\u00e5 steinspang og ras, videre opp p\u00e5 venstre siden av den karakteristiske klumpen midt i renna og videre oppover, der vi s\u00e5 svingte ut mot venstre\/vestover og med litt klyving grad 2 som ikke var bare\/bare med tung sekk og fjellst\u00f8vler.<\/p>\n\n\n\n

Vel oppe ved varden var vi veldig i tvil om vi skulle fortsette traversen eller slite oss ned den l\u00f8se renna med alle de l\u00f8se gufne steinene, i b\u00e5de sm\u00e5 og store st\u00f8rrelser.
Men v\u00e6ret var fint, sol fra skyfri himmel, varmt og med en helt fantastisk utsikt.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av v\u00e5r sene start, valgte vi \u00e5 returnere ned renna. Vi gikk tilbake til der vi kom opp, lette til venstre nedenfor en liten varde, og fant et rappellpunkt i toppen av renna. Vi festet tauet og kastet det nedover til f\u00f8rste hylle som var ca 20 meter under. V\u00e5rt 60 meter tau rakk imidlertid helt ned til bunnen av denne veggen og vi rappellerte ned, med 8-erne v\u00e5re i klatreselene.<\/p>\n\n\n\n

Veien videre ned er en 4-500 meter lang renne med s\u00e5 mange l\u00f8se steiner som vi aldri p\u00e5 noen tur har opplevd i Norge. Et taulag kom bak oss og l\u00f8ste ut et mindre ras som dundret nedover renna. Heldigvis var vi da p\u00e5 h\u00f8yresiden\/vestsiden og langt unna steinene som kom susende nedover med bulder og brak.<\/p>\n\n\n\n

Da Knut Skallerud og turkamerat Odd Petterson gikk traversen over Torfinnstindene og fjellrekka til Gjendebu for ca 20 \u00e5r siden, gikk vi ikke opp denne renna. Da sikret vi opp lenger \u00f8st p\u00e5 fjellet, trolig opp midtrenna. Men der kreves fullt klatreutstyr.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6ret var helt utrolig vakkert denne augustl\u00f8rdagen, s\u00e5 da vi hadde kommet ned og ut av renna, satte vi oss ned, spiste br\u00f8dskiver, drakk te, knasket sjokolade og n\u00f8d utsikten b\u00e5de over Bygdin som l\u00e5 foran oss og mot fjell i mange mils omkrets. Ikke en sky p\u00e5 himmelen og helt vindstille – sent i august!<\/p>\n\n\n\n

Etter en 9 timers tur var vi nede ved teltene, laget oss middag og n\u00f8t augustkvelden f\u00f8r vi kr\u00f8p i posene. Dagen etter ble det b\u00e6rplukking og lang frokost da b\u00e5ten ikke gikk f\u00f8r kl 12.30.<\/p>\n\n\n\n

\"Per<\/a>
Per p\u00e5 toppen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Knut<\/a>
Knut nyter utsikten og finv\u00e6ret<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Rim<\/a>
Rim p\u00e5 teltene v\u00e5re om morgenen. \u00d8ystre Torfinnstinden i bakgrunnen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For en gangs skyld har vi v\u00e6rt p\u00e5 en tur vi ikke anbefaler for andre.
Det er alt for mye l\u00f8se steiner i renna til toppen.
S\u00e5 mange l\u00f8se steiner har vi ikke opplevd siden The Rolling Stones spilte p\u00e5 Telenor Arena.<\/p>\n\n\n\n

Ta heller en annen tur fra perlen Torfinnsbu! For eksempel Knutsholstinden.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Mj\u00f8lkedalstinden…..nesten (19.09.2020) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n\n\n\n\n

BONUSTUR<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Etter en vellykket tur til Falketind noen uker tidligere, b\u00f8d det seg en mulighet for Odd Petterson, Per Hunnes Hansen og Knut Skallerud \u00e5 ta fri mandag og tr\u00e5kke til med en langhelg siden v\u00e6rmeldingen var lovende. Eller som det heter p\u00e5 ekspedisjonsspr\u00e5ket «Det \u00e5pnet seg et v\u00e6rvindu».<\/p>\n\n\n\n

Ja, hvor skulle vi dra?<\/strong>
Torfinnstindene? Nei b\u00e5ten har sluttet \u00e5 g\u00e5.
Gjendebu? Nei utsolgt p\u00e5 Gjendeb\u00e5ten.
Langsua? Litt for tamt. Vente til skisesongen.<\/p>\n\n\n\n

Vi kj\u00f8rte til Beito fredag kveld, videre til Eidsbugarden l\u00f8rdag morgen. H\u00f8stfargene p\u00e5 busker og tr\u00e6r langs veien til Tyin var p\u00e5 sitt vakreste i alle sjatteringer fra gult til orange og r\u00f8dt.
Etter \u00e5 ha stoppet langs Tyin og tatt bilder av utsikten mot Falketind og Urdanostinden som l\u00e5 badet i flott morgensol fra en skyfri klar h\u00f8sthimmel, trasket vi av g\u00e5rde langs stien opp langs Mj\u00f8lked\u00f8la.<\/p>\n\n\n\n

\"Flott<\/a>
Flott tinderekke med Falketind og Uranostinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Oppe ved Store Mj\u00f8lkedalsvatnet m\u00e5tte vi stoppe og fotografere Mj\u00f8lkedalsbreen som lyste opp p\u00e5 den andre siden av vannet, med Langskavltinden p\u00e5 venstre og Storegut p\u00e5 h\u00f8yre side.
Du verden for en dag vi fikk i fjellet! Mildt og ingen vind. Vakkert!<\/p>\n\n\n\n

\"Store<\/a>
Store Mj\u00f8lkedalvatnet (1340 moh) med Mj\u00f8lkedalsbreen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Planen var \u00e5 g\u00e5 fra Fondsbu til Olavsbu l\u00f8rdag, bestige Mj\u00f8lkedalstinden p\u00e5 s\u00f8ndag og returnere til Fondsbu og bilen p\u00e5 mandag. V\u00e6rmeldingen derimot hadde endret seg til det verre for s\u00f8ndagen og spesielt for mandagen.<\/p>\n\n\n\n

\"Per<\/a>
Per og Odd foran H\u00f8gbr\u00e5th\u00f8gde med Mj\u00f8lkedalstinden langt bak til venstre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Skaret<\/a>
Skaret mellom Mj\u00f8lkedalstinden og Olavsbunuten<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et forslag i gruppen om \u00e5 pr\u00f8ve oss p\u00e5 Mj\u00f8lkedalstinden p\u00e5 vei til Olavsbu ved \u00e5 g\u00e5 gjennom skaret mellom toppen og den mindre toppen som p\u00e5 noen kart heter Olavsbunuten (1970 moh) ble vi enige om \u00e5 gi en sjanse.<\/p>\n\n\n\n

Fint \u00e5 g\u00e5 oppover mot skaret i den varme kveldssola. Over toppen m\u00e5tte vi ta en runde rundt en blank \u00e5pen isbre som ligger der.<\/p>\n\n\n\n

\"Mj\u00f8lkedalstinden\"\/<\/a>
Mj\u00f8lkedalstinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Vi<\/a>
Vi gikk under breen og opp mot venstre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi satte fra oss sekkene p\u00e5 en stein og fortsatte oppover mot ryggen under toppen. Men vi ble stoppet av islagte sva. Da var m\u00f8rket p\u00e5 vei og vi m\u00e5tte innse at vi m\u00e5tte komme oss ned til Olavsbu, der vi ankom etter 10 timer p\u00e5 tur.<\/p>\n\n\n\n

Dagen etter v\u00e5knet vi spente p\u00e5 om v\u00e6ret ville gi oss mulighet for en tur til toppen av Mj\u00f8lkedalstinden, men vi ble skuffet da vi s\u00e5 rett inn i en tjukk t\u00e5kevegg.<\/p>\n\n\n\n

Over morgenkaffen besluttet vi \u00e5 ta den T-merkede stien tilbake til Eidsbugarden og Fondsbu.<\/p>\n\n\n\n

\"Utsikt<\/a>
Utsikt fra Olavsbu rett inn i t\u00e5ka<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Olavsbu\"\/<\/a>
Olavsbu<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Falketind (07.08.2020) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n
<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Falketind<\/a> (2067moh)<\/td>07.08.2020<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Ettermiddagstur til Falketind<\/h2>\n\n\n\n
\"Falketind<\/a>
Falketind ute av t\u00e5ka dagen etter turen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Planen var \u00e5 bestige Falketind l\u00f8rdag 8.8.20, men da vi satt og drakk kaffe p\u00e5 Odds hytte p\u00e5 Beito etter \u00e5 ha feiret hans 69 \u00e5rs dag kvelden f\u00f8r, sjekket vi yr.no. V\u00e6rutsiktene var atskillig bedre fredag enn l\u00f8rdag, s\u00e5 vi spiste en rask frokost, pakket og dro avg\u00e5rde, Odd, Per, Carlos og Knut.<\/p>\n\n\n\n

Klokka var blitt 14 f\u00f8r vi tok fatt p\u00e5 lia opp i enden av veien i Koldedalen. Man skal ikke f\u00f8lge stien mot Uranostind\/Skogadalsb\u00f8en, men fortsette mot hytta og ta av p\u00e5 skr\u00e5 oppover lia til h\u00f8yre fra veien.<\/p>\n\n\n\n

\"\n\"\/<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Fint \u00e5 g\u00e5 oppover og over kanten ned til breen. Der tok vi p\u00e5 klatreseler, stegjern og festet oss i tauet. I h\u00e5nden is\u00f8ks. Fulgte tr\u00e5kket bortover breen, under \u00e5pent bl\u00e5isfelt og opp til den h\u00f8yre av to sn\u00f8renner som g\u00e5r mot det laveste punktet p\u00e5 ryggen til h\u00f8yre for Falketind.<\/p>\n\n\n\n

Derfra kl\u00f8v vi oppover med l\u00f8pende mellomforankring til toppen av fjellveggen. Klatring grad 2.<\/p>\n\n\n\n

Vel oppe ble det litt drikke der vi satte fra oss sekkene f\u00f8r vi startet p\u00e5 den 40 min enkle rusleturen opp til topp-punktet. Ingen vind, helt t\u00f8rt fjell, men t\u00e5ke p\u00e5 toppen.<\/p>\n\n\n\n

Ned valgte vi \u00e5 rappellere det f\u00f8rste og siste stykket til breen.<\/p>\n\n\n\n

Nydelig tur nedover breen i flott kveldslys og vi n\u00e5dde veien f\u00f8r det ble helt m\u00f8rkt ved 23-tiden.<\/p>\n\n\n\n

Opp med teltene i lys av hodelykter og middag ved midnattstider etter en flott tur.<\/p>\n\n\n\n

\"Per,<\/a>
Per, Knut og Carlos med sitt flagg fra Chile<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Odd<\/a>
Odd i rappell<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Bl\u00e5isen<\/a>
Bl\u00e5isen p\u00e5 Falkbreen under Falketind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

2017<\/strong>
Dette var andre gang vi f\u00f8rs\u00f8kte \u00e5 n\u00e5 toppen av Falketind. 23.09.2017 gikk Odd, Per, Anders og Knut Normalveien i nysn\u00f8. Brukte veldig lang tid i sn\u00f8en forbi F\u00f8rste- og Andrevannet. Den gang l\u00e5 den store sn\u00f8fonna der, som vi ogs\u00e5 brukte tid p\u00e5 \u00e5 forsere. Lunsj ved vakre «Oasen» og opp til St\u00f8lsnosbreen i fint v\u00e6r, men p\u00e5 grunn av at vi hadde brukt s\u00e5 lang tid, m\u00e5tte vi snu. Den gang startet vi kl 9 og var ikke nede ved bilen f\u00f8r kl 20. Kveldene er ikke s\u00e5 lange og lyse i slutten av september, s\u00e5 da var det nesten m\u00f8rkt.<\/p>\n\n\n\n

\"Falketind<\/a>
Falketind og Uranostind med nysn\u00f8 sent i september 2017<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Falketind<\/a>
Falketind 23.09.2017<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Tur retur Trulsbu (05.05.2016) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n\n\n\n\n

Fare for ras ble til skitur i dalen<\/h2>\n\n\n\n
\"Lundalsvatnet<\/a>
Lundalsvatnet i kveldslys<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kristi Himmelfartshelga har i flere \u00e5r gitt \u00e5pning for toppturer i fjellet. Denne gang hadde det g\u00e5tt 10 ras i Jotunheimen med skil\u00f8pere innvolvert og faregraden var 3 p\u00e5 varsom.no.<\/p>\n\n\n\n

Odd Petterson og undertegnede kj\u00f8rte fra Osloomr\u00e5det til Beito p\u00e5 formiddagen 5. mai 2016. Etter noen praktiske \u00e6rend passerte vi et hundretalls biler parkert p\u00e5 Valdresflya i sol og pent v\u00e6r. Folk gikk p\u00e5 langrennski i oppkj\u00f8rte l\u00f8yper, randon\u00e9ski i bakkene mot Rasletind og fjellski innover i Leirungsdalen.<\/p>\n\n\n\n

Vi fortsatte riksvei 51 mot V\u00e5g\u00e5 og tok til venstre til Lom og videre til Sj\u00e5k. Veien til Lundadalen er godt merket og vi fortsatte helt inn til Heimste Lundadalssetra. (Bom kr 50,- cash).<\/p>\n\n\n\n

Klokka var blitt 16.45 da vi med sekk p\u00e5 ryggen bar skiene med oss sydover setervollene p\u00e5 h\u00f8yre side av elva. Her nede i seterlandskapet hadde mye av sn\u00f8en smeltet, men etter hvert kom vi til sn\u00f8fonner av forskjellig st\u00f8rrelse. S\u00e5 vi m\u00e5tte av og p\u00e5 med skia sikkert 20 ganger p\u00e5 de f\u00f8rste 2 km. Med ryggsekk p\u00e5 ryggen koster dette krefter og vi brukte et par timer p\u00e5 denne korte strekningen.<\/p>\n\n\n\n

Vinden fra s\u00f8r var merkbar og stadig \u00f8kende jo h\u00f8yere vi kom. Fire personer hadde heldigvis g\u00e5tt foran oss og laget skispor i den bl\u00f8te ukegamle nysn\u00f8en, som likevel sugde krefter. Takk til dem, ellers hadde det v\u00e6rt veldig slitsomt i motvinden.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha g\u00e5tt 5 km kom vi til Sauhytta, der vi tok en rast. Hytta leies ut av Skj\u00e5k almenning og den vanlige DNT-n\u00f8kkelen passer ikke i l\u00e5sen.<\/p>\n\n\n\n

\"Sauhytta\"\/<\/a>
Sauhytta<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Her oppe ved Lundadalsvatnet bl\u00e5ste det n\u00e5 10-12 sekundmeter midt i mot og vi telte 100 skritt f\u00f8r vi s\u00e5 opp mot enden av vannet. Om igjen og om igjen. Det s\u00e5 ikke ut som vi n\u00e6rmet oss slutten av vannet i det hele tatt. Lundadalsvatnet i seg selv er 5 km langt og deltaomr\u00e5det f\u00f8r vannet er p\u00e5 2 -3 km i slak oppoverbakke. Det f\u00f8ltes som vi aldri kom n\u00e6rmere slutten p\u00e5 vannet og m\u00f8rkere og m\u00f8rkere ble det.<\/p>\n\n\n\n

Da klokka var 23 om kvelden m\u00e5tte vi ta p\u00e5 hodelykter da vi endelig n\u00e6rmet oss enden p\u00e5 vannet. Der smurte vi p\u00e5 klister p\u00e5 boks (vi burde ha lagt p\u00e5 feller) og kjempet oss opp bakkene til Trulsbu med kramper i beina etter \u00e5 inntatt kun en liter v\u00e6ske p\u00e5 7 timer. Ja s\u00e5 lang tid tok det i s\u00f8rpef\u00f8re og sterk motvind \u00e5 g\u00e5 kun 20 km luftlinje p\u00e5 kartet.<\/p>\n\n\n\n

Ubeskrivelig deilig var det kl 23.45 \u00e5 komme fram til varm hytte og varmt vann p\u00e5 gassbrenneren, for 4 hyggelige turvenner hadde ankommet noen timer f\u00f8r oss. En pose medbrakt Real turmat smakte fortreffelig!<\/p>\n\n\n\n

Frokosten med de andre var s\u00e6rdeles hyggelig, mens planer for dagen ble lagt. Vi valgte \u00e5 f\u00f8lge sporet tilbake mot Skj\u00e5k og familieforpliktelser p\u00e5 hjemmebane. V\u00e5r opprinnelige plan om \u00e5 g\u00e5 Hol\u00e5tindene tilbake ble utsatt til en annen gang.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd ved avgang fra Trulsbu<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Her<\/a>
Her ved Sauhytta g\u00e5r det an \u00e5 g\u00e5 \u00f8stover og komme opp til Hestbreen og Hestbrepiggene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Den<\/a>
Den nest nederste brua i Lundadalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hjemturen gikk som en lek, med vinden i ryggen, mye sol og flere gode pauser. De siste 2 kilometerene valgte vi \u00e5 g\u00e5 sommerl\u00f8ypa p\u00e5 h\u00f8yre side av elva, ikke noe smart valg da det var masse sn\u00f8 her. Av og p\u00e5 skia igjen.<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Uranostinden (14.03.2015) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n
Startsted<\/th>Fondsbu (1065moh)<\/td><\/tr>
Sluttsted<\/th>Fondsbu (1065moh)<\/td><\/tr>
Turtype<\/th>Fjellskitur<\/td><\/tr>
Turlengde<\/th>12t 00min<\/td><\/tr>
<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th>Uranostinden<\/a> (2157moh)<\/td>14.03.2015<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

V\u00c5RTUR I KNALLV\u00c6R!<\/h2>\n\n\n\n

Denne gang var vi 6 karer p\u00e5 tur: Kristian og Rolf Krohg-S\u00f8rensen, Odd Petterson, Per Hansen, og Steven Helmore, som kom ens \u00e6rend fra Skottland, samt undertegnede. Tre av oss driver med innend\u00f8rsklatring om vinteren, to pluss to er gamle turkamerater og to er far og s\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste del av turen, torsdag kveld, bestod av lang biltur fra Osloomr\u00e5det og hyggelig overnatting p\u00e5 hytta til Rolf vest for Tyin. Fredagen startet med sol og vind og trening i bruk av skreds\u00f8kere og taubruk i brelag. P\u00e5 ettermiddagen tok vi Bombardier snowmobilene inn til Fondsbu. Om kvelden varmet vi opp med Sl\u00f8tafjellrunden, en 6 km skitur rundt fjellet bak Fondsbu og Eidsbugarden.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8rdag 14.03.2015 stod vi opp kl 5.00, spiste en liten matbit p\u00e5 rommet og ruslet av sted i bl\u00e5timen kl 6.00 i 16 kuldegrader. Vi var spente p\u00e5 om dagen vi hadde planlagt lenge ville f\u00f8re oss til toppen av et av de fineste fjellene i denne delen av Jotunheimen. Oppover og oppover bar det i bakken vi hadde kj\u00f8rt ned kvelden f\u00f8r. Varme ble vi tross 16 kuldegrader.<\/p>\n\n\n\n

Etter fixing av en \u00f8delagt ryggsekk p\u00e5 toppen av bakken, fortsatte vi vestover mot Nedre Kvitevatnet. Rett ovenfor krysset der stien fra Tyinholmen kommer opp om sommeren, hadde vi en sen, men lang frokostpause i str\u00e5lende sol og lite vind. Fortsatt var det kaldt etter en klar vinternatt. Men \u00f8ynene og tankene ble dratt innover mot h\u00f8yre, nordvestover mot Uranostinden.<\/p>\n\n\n\n

\"Kvitevatnet<\/a>
Kvitevatnet mot Uranostinden en kald vintermorgen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi valgte \u00e5 kj\u00f8re ned p\u00e5 Kvitevatnet 1395 moh og over dette, opp bakkene til vannene som ligger p\u00e5 1500 moh og videre oppover Uranosbreen. Vel oppe p\u00e5 brekulen mellom Slingsbytinden og Uraknatten, satte vi fra oss skiene og fortsatte med stegjern og skistaver.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\/<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Uranostindens lange bakke p\u00e5 nordsiden av fjellet er ikke bratt og er ikke noe problem \u00e5 g\u00e5 opp. Vel oppe p\u00e5 toppen var vi dagens f\u00f8rste, s\u00e5 vi tr\u00e5kket spor bort til toppunktet.<\/p>\n\n\n\n

\"Per<\/a>
Per p\u00e5 toppeggen av Uranostinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Steven,<\/a>
Steven, Rolf og Kristian etter bestigning av Uranostinden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sol, vindstille og fantastisk utsikt! Vi f\u00f8lte oss kjempeheldige og Kristian som innimellom jobber som bartender mixet en drink med is fra toppen til jubel og glede fra oss alle.<\/p>\n\n\n\n

Nedover m\u00f8tte vi flere andre «tindebestigere» som hadde startet senere enn oss, til og med kjente fra klatresenteret p\u00e5 Holmen i Asker. En lang matpause i varm «p\u00e5skesol» ble inntatt under Langeskavltind.<\/p>\n\n\n\n

\"Uranostinden<\/a>
Uranostinden i kveldsol<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter matpausen delte gruppen seg i to og halvparten gikk opp p\u00e5 Langskavltind, mens den andre halvparten fulgte skisporet i lia \u00f8st for Kvitevatnet og tilbake til Fondsbu, der vi ankom ca 12 timer etter avgang.<\/p>\n\n\n\n

Takk til bestyrer Solbj\u00f8rg Kv\u00e5lshaugen p\u00e5 Fondsbu for nydelig mat og flotte stev!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5rtur i Leirungsdalen 2012 (29.04.2012) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n
Startsted<\/th>Valdresflya<\/td><\/tr>
Sluttsted<\/th>Valdresflya<\/td><\/tr>
Turtype<\/th>Fjellskitur<\/td><\/tr>
Turlengde<\/th>8t 00min<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n\n\n
\"Leirungsdalen\"\/<\/a>
Leirungsdalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

V\u00e5ren 2012 var merkelig. Sommervarmt i mars, sn\u00f8en forsvant og d\u00e5rlig skif\u00f8re i p\u00e5sken de fleste steder. Sommerdekkene ble montert, men s\u00e5 kom det et sn\u00f8fall til fjells som inviterte til h\u00f8yfjellsskitur i april. P\u00e5 igjen med vinterdekkene og frem med fjellski og st\u00f8vler.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ndag 29.04.12 ble det frokost hos Berit Haugen og Odd Petterson p\u00e5 Beito og etter en liten biltur inn til Valdreflya, var vi p\u00e5 ski i str\u00e5lende v\u00e6r og p\u00e5 5 – 6 cm ny styresn\u00f8 innover mot Leirungsdalen.<\/p>\n\n\n\n

\"Odd<\/a>
Odd og Berit klare til start p\u00e5 Valdresflya<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Knut hadde aldri g\u00e5tt Leirungsdalen helt til bunns, s\u00e5 det var dagens m\u00e5l \u00e5 se over kanten og ned i Svartdalen, der vi tidligere har v\u00e6rt p\u00e5 vei opp p\u00e5 Knutholstind og g\u00e5tt Torfinnstindtraversen. Vi koste oss p\u00e5 nysn\u00f8en innover, rundet Raudhamran p\u00e5 nordsiden og hadde en lunsjstopp med utsikt mot store og \u00e6rverdige Munken. Vi fulgte dalen innover og slakt oppover med sola etterhvert i ansiktet fra en knallbl\u00e5 himmel og vindstille. En helt praktfull dag!<\/p>\n\n\n\n

\"Kalvh\u00f8gdene\"\/<\/a>
Kalvh\u00f8gdene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi tok oss god tid innover og brukte 4,5 timer til enden av dalen, helt til vi kunne se ned i Svartdalen som g\u00e5r p\u00e5 tvers av Leirungsdalen, et hakk lavere i terrenget. Da hadde vi fin utsikt nordover i retning Gjendebu.<\/p>\n\n\n\n

\"M\u00e5let<\/a>
M\u00e5let som var Svartdalen er n\u00e5dd! Her ser vi over kanten og nordover i Jotunheimen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 kom vi plutselig p\u00e5 at bommen ved Gardli ovenfor Beitost\u00f8len stenger kl 20.30. Etter det tidspunkt er veien over Valdresflya stengt og vi ville ikke kommet oss ut av bommen.<\/p>\n\n\n\n

Da ble det fart i f\u00f8lget! Vi langet derfor ut og brukte bare 2,5 timer tilbake til bilen og rakk bommen med noen f\u00e5 minutter. Hurra!<\/p>\n\n\n\n

En knalltur endte bra!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Toppturer fra Valdresflya (06.05.2005) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
<\/th>H\u00f8gdebrotet<\/a> (2226moh)<\/td>06.05.2005<\/td><\/tr>
Austre Kalveh\u00f8gde<\/a> (2178moh)<\/td>06.05.2005<\/td><\/tr>
Mugna<\/a> (2159moh)<\/td>06.05.2005<\/td><\/tr>
Rasletinden<\/a> (2105moh)<\/td>06.05.2005<\/td><\/tr>
Steinflytinden<\/a> (2318moh)<\/td>06.05.2005<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Kr.Himmelfartshelgen 2005<\/h2>\n\n\n\n

Fire trauste karer, Odd Petterson, Magne Nyhus, Trond Gundersen og Knut Skallerud hadde to flotte dager med fjellski p\u00e5 vestsiden av Valdresflya.<\/p>\n\n\n\n

‘Fredag 6. mai<\/strong>
I sol og litt vind gikk vi fra veien nedover bakkene nord p\u00e5 Valdresflya innover mot bekken fra Leirungsdalen og opp alle bakkene til H\u00f8gdebrotet. Derfra fulgte vi kanten rundt Steinflybreen, ned skrenten og opp p\u00e5 Steinflytinden. Den er lillebror til Tj\u00f8nnholstinden og ligger p\u00e5 samme fjellrygg, men litt lenger nord. Retur via Leirungsdalen. 8 timer p\u00e5 tur.<\/p>\n\n\n\n

\"Trond<\/a>
Trond Gundersen p\u00e5 Rasletind<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

L\u00f8rdag 7. mai<\/strong>
Etter overnatting p\u00e5 Haugset p\u00e5 Beitost\u00f8len var vi tilbake p\u00e5 Flya og parkerte da ikke langt fra Vandrerhjemmet. Sola skinte og f\u00f8ret var bra. Gikk opp bakkene og sikk sakk opp den lille breen og opp p\u00e5 Rasletind fra nord. Fortsatte til toppen Mugna og videre til Austre Kalveh\u00f8gda. Tok med oss topp 2088 og gikk ned over Rasletjern og videre ned til veien igjen. 6 timer og et kvarter p\u00e5 tur.
S\u00f8ndagen sn\u00f8dde det, s\u00e5 da ble det bes\u00f8k hos bakeren og sportsbutikken f\u00f8r vi kj\u00f8rte hjem til Osloomr\u00e5det.
«Og alle var vi enige om at det hadde v\u00e6rt en fin tur»<\/p>\n\n\n\n

\"Kalveh\u00f8gdene\"<\/a>
Kalveh\u00f8gdene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Styggebretindan (11.05.2002) <\/a> <\/a> <\/a><\/h2>\n\n\n\n
Bestigninger<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
<\/th>S\u00f8raustre Styggeh\u00f8breatinden<\/a> (2232moh)<\/td>11.05.2002<\/td><\/tr>
Nord\u00f8st for S\u00f8raustre Styggeh\u00f8breatinden<\/a> (2067moh)<\/td>11.05.2002<\/td><\/tr>
S\u00f8r\u00f8st for S\u00f8raustre Styggeh\u00f8breatinden<\/a> (2142moh)<\/td>11.05.2002<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Styggeh\u00f8bretindan eller som det st\u00e5r p\u00e5 gamle Jotunheimenkart Styggebretindan er et fjellmassiv som ligger mellom Gjende og Glittertinden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Uv\u00e6r<\/a>
Uv\u00e6r over Styggebretindan<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi velger her \u00e5 kalle fjellet Styggebretindan, fordi det nye navnet er misvisende. Styggeh\u00f8i er et et annet fjell som ligger fire km N\/\u00d8 for Styggebretindene. Navnet sitt har fjellet fra Styggebreen som fjellet er omkranset av.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 best\u00e5r Styggebretindan av flere fjell, alle stikker opp av Styggebreen. Det er to hovedfjell, Nordre og S\u00f8r\u00f8stre Styggebretind. Mellom disse g\u00e5r den kvistede skil\u00f8ypa i p\u00e5sken.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8r\u00f8stre best\u00e5r av tre topper, som vi planla \u00e5 legge under v\u00e5re f\u00f8tter denne dagen.<\/p>\n\n\n\n

Fra v\u00e5r teltleir ved Bl\u00e5tj\u00f8rnodden ved Russvann tok Odd, Magne og Knut fatt p\u00e5 bakkene opp mot Bl\u00e5tj\u00f8rnholet dagen etter at vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 Surtningssui under v\u00e5r Kr.Himmelfartsdagstur 2002.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6ret var nydelig, sol fra skyfri himmel og s\u00e5 varmt at vi gikk i bare superundert\u00f8y f\u00f8rste del av turen.<\/p>\n\n\n\n

Vel oppe p\u00e5 flatene kom det en kald vind fra Bl\u00e5breen som gjorde at vi etterhvert fikk p\u00e5 mer kl\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

Inne ved Bl\u00e5tjin (1580 moh) satte vi p\u00e5 feller under skiene og kunne g\u00e5 rett opp mot den ene av de tre toppene p\u00e5 S\/\u00d8 Styggebretind.<\/p>\n\n\n\n

Etter en rast p\u00e5 et avbl\u00e5st svaberg var det ingen sak \u00e5 g\u00e5 opp p\u00e5 2067, som egentlig bare er en kul i terrenget og ikke noe prangende tind.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6ret var etterhvert blitt anderledes. Gr\u00e5 skyer og vind var mer karakteristikken p\u00e5 situasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Vi labbet med feller under skiene bort til 2142 og derfra opp p\u00e5 selve toppen 2232. Herfra var det et fint utsyn mot rekken av fjell som strekker seg fra Veotindan bort til Surtningssui.<\/p>\n\n\n\n

Vi gikk og siklet p\u00e5 denne rekken av topper begge dager, men rakk ikke \u00e5 ta hele raden p\u00e5 denne turen. Det ser ut som en veldig lett fin skitur, bare opp og ned p\u00e5 2000 meter topper med ski p\u00e5 bena. Eneste utfordringen er at skituren befinner seg inni fjellheimen, s\u00e5 man m\u00e5 ha en «basecamp» \u00e5 starte fra.<\/p>\n\n\n\n

Fra toppen av 2223 S\/\u00d8 Styggebretind g\u00e5r det en fin smal egg over til nettopp den omtalte fjellrekken. Senere s\u00e5 vi den fra siden og kunne konstatere at den ikke egner seg for en tur der man skal dra med seg skiene og ikke p\u00e5 en dag som denne med endel vind. Best for en klatretur p\u00e5 sommerstid.<\/p>\n\n\n\n

Vi valgte \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 ski ned p\u00e5 Styggebreen under Styggebreskaret, der den kvistede l\u00f8ypa passerer. Videre nedover var fellene fine \u00e5 ha fordi vi kunne kj\u00f8re rett nedover uten for mye sikk sakk kj\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n

Vel nede ved Bl\u00e5tjin tok vi av fellene og fortsatte mot Russvatn med store svarte skyer truende bak oss fra vest.<\/p>\n\n\n\n

En middag ble fort\u00e6rt ved teltet, alt ble pakket sammen og vi fulgte stranden p\u00e5 nordsiden av Russvatn til hengebrua og derfra ned til bilen. Akkurat i det vi setter oss i bilen begynte det \u00e5 regne. Snakk om flaks!<\/p>\n\n\n\n

Turen til Styggebretindan var over 15 km og avstanden fra teltet til bilen var 15 km, s\u00e5 tilsammen ble det over 3 mil denne dagen. Men s\u00e5 var vi ski 10 timer da!<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 ski og p\u00e5 ski. Fra oset ved Russvatn og ned p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret er ikke \u00e5 anbefale, det er stykker med sn\u00f8 og det er stykker uten sn\u00f8. Man m\u00e5 ta av og p\u00e5 skiene i eningen. Og med ryggsekken full av telt og utstyr blir det tungt.<\/p>\n\n\n\n

Men omr\u00e5det rundt Russvatn er et fantastisk omr\u00e5de for en v\u00e5rtur. Mens det stod hundre biler p\u00e5 Valdresflya Kr. Himmelfatsdag og folk pilte overalt som lemen, s\u00e5 ikke vi en eneste sjel p\u00e5 v\u00e5re turer innenfor Russvatn.<\/p>\n\n\n\n

Helt topp!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Surtningssui 2368 moh p\u00e5 ski (10.05.2002) <\/a> <\/a> <\/strong><\/a><\/h2>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Bestigninger<\/th><\/a><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
<\/th>Surtningssue<\/a> (2367moh)<\/td>10.05.2002<\/td><\/tr>
Austre Surtningssue<\/a> (2078moh)<\/td>10.05.2002<\/td><\/tr>
Surtningssuoksle<\/a> (2222moh)<\/td>10.05.2002<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Under fjor\u00e5rets v\u00e5rtur til Nautgardstind og Bessh\u00f8 ble planen lagt. Surtningssui fra baksiden skulle vi ta med ski p\u00e5 bena.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"Adkomst<\/a>
Adkomst opp sn\u00f8bakken p\u00e5 h\u00f8yre side<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Baksiden, ja hva er n\u00e5 det p\u00e5 en fjelltopp? N\u00e5r det gjelder Surtningssui, bestiges den for det meste fra Memurubu om sommeren av glade vandrere.<\/p>\n\n\n\n

Vi ville derimot ta den om vinteren fra nordsiden. Fra toppen av Bessh\u00f8 s\u00e5 vi i fjor den lange hvite flaten som reiser seg 1000 meter opp fra Russvatn.<\/p>\n\n\n\n

Som sagt s\u00e5 gjort.<\/p>\n\n\n\n

Odd, Magne og Knut dro av g\u00e5rde via en hytteovernatting p\u00e5 Beito med bil over Valdresflya Kr Himmelfarts dag 2002, n\u00e6rmere bestemt 9. mai. Der elva kommer ned fra Russvatn, parkerte vi og labbet avg\u00e5rde p\u00e5 sn\u00f8klatter opp kjerreveien til Russvatn. Sikkert 50 ganger av og p\u00e5 med skia med tung ryggsekk p\u00e5 ryggen!<\/p>\n\n\n\n

Vel framme ved hengebrua over oset ved Russvassbuivar det greit med en liten rast, f\u00f8r vi n\u00f8lende gikk p\u00e5 land langs vannet Russvatn. Om ikke lenge pr\u00f8vde vi oss p\u00e5 isen og det gikk fort unna mot vest og glitrende fjelltopper i v\u00e5rsola.<\/p>\n\n\n\n

Teltet ble satt opp ved Bl\u00e5tj\u00f8rnodden, p\u00e5 en stor bar flekk like ved en frisk og innbydende liten bekk.<\/p>\n\n\n\n

\"Basecamp<\/a>
Basecamp ved Russvann i Jotunheimen. Magne drikker en kopp kaffe.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Morgenen etter kom det en regnskur, s\u00e5 vi dr\u00f8yde starten p\u00e5 turen opp mot Surtningssuis topp. Vi slapp \u00e5 ha med klatreutstyr for denne toppen er ikke noe vanskelig \u00e5 komme seg opp p\u00e5. Den krever bare en lang skitur for \u00e5 n\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n

Teltet ble st\u00e5ende og vi ble g\u00e5ende, oppover og oppover til vi kom oss opp over 2000 meter. Der rastet vi, var innom et par tre h\u00f8yder, hvorav den h\u00f8yeste er 2.222 moh.<\/p>\n\n\n\n

Men hvor var toppen? Det s\u00e5 ut som den laget sitt eget v\u00e6r, for innhyllet i en skydott var den i hvertfall.<\/p>\n\n\n\n

Vi tok peiling p\u00e5 en hvit bratt bakke opp over en sn\u00f8leppe og jommen var det ikke en mulighet, men der m\u00e5tte vi holde tunge rett i munnen.<\/p>\n\n\n\n

Opp p\u00e5 kammen og fram med kamera og om litt var toppen besteget i tjukk t\u00e5ke.<\/p>\n\n\n\n

Her hadde Venstremannen Johan Sverdrup uttalt seg om at dette var Jotunheimens beste utsikt. Og vi s\u00e5 ingenting. Nei nei.<\/p>\n\n\n\n

Ned bar det og god tid hadde vi s\u00e5 litt klyving i bart fjell kunne friste. En avb\u00e5st rigg l\u00e5 der \u00f8st\u00f8ver og bare ba om \u00e5 kjelt med. Av med skiene og avsted det bar. Det var godt \u00e5 ta i fjellet igjen. \u00c5rets f\u00f8rste klatretur tok vi bort til 2078 moh i retning Bessh\u00f8. Anbefales!<\/p>\n\n\n\n

Hjemturen ble helt fantastisk! En 1000 meter lang nedoverbakke med fin styresn\u00f8. Vi suste og suste nedover, ikke bratt, men herlig!<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n

——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n

Pinsetur til 2 x 2258 moh (02.06.2001)<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Turgruppa vi kaller «Klatrenorge» dro i pinsen 2001 til omr\u00e5det rundt Russvann nord i Jotunheimen. P\u00e5 begge sider av Russvann ligger det en topp med akkurat samme h\u00f8yde, nemlig 2258 moh. Bildet viser Nautgardstind, den andre heter Bessh\u00f8.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
Bestigninger<\/strong><\/td><\/td><\/td><\/tr>
Bessh\u00f8e<\/a> (2258moh)<\/strong><\/th>
02.06.2001<\/td>		<\/td><\/tr>
Nautgardstinden<\/a> (2258moh)<\/td>02.06.2001<\/td><\/tr>
Austre Nautgardstinden<\/a> (2194moh)<\/td>02.06.2001<\/td><\/tr>
Stornubben<\/a> (2174moh)<\/td>02.06.2001<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Begge toppene krevde lange og fine skiturer for \u00e5 bli besteget.<\/p>\n\n\n\n

Magne Nyhus, Odd Petterson og Knut Skallerud kj\u00f8rte riksvei 51 over Valdresflya, parkerte der elven fra Russvann, Russa, krysser veien. Derfra gikk vi p\u00e5 bena opp til sn\u00f8kanten p\u00e5 ca 1000 moh. Basecamp ble laget ved en stor stein.<\/p>\n\n\n\n

Opp med teltet og inn med soveposer og annet utstyr. Lette sekker med det vi trengte for en lang dagstur ble gjort klare og avsted det bar etter et m\u00e5ltid i le bak den store steinen.<\/p>\n\n\n\n

\"Nautgardstind<\/a>
Nautgardstind badet i ettermiddagssol<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NAUTGARDSTIND 2258<\/strong>
Vi gikk vestover til vi kom til Tverr\u00e5i. Derfra dreide vi nordvestover mot selve m\u00e5let for dagen, Nautgardstinden. P\u00e5 noen steiner oppi bakken m\u00e5tte vi ta en rast for t\u00e5ke og sn\u00f8 gjorde sikten vanskelig. Men et par br\u00f8dskiver og litt trailmix gjorde underverker m\u00e5tte p\u00e5 kropp og v\u00e6r. Vi kunne igjen skimte toppen. Oppover og oppover det bar, p\u00e5 feller, som ble tyngre og tyngre etter som de ble v\u00e5rtere og v\u00e5tere. Men h\u00f8yere opp m\u00f8tte v\u00e5re v\u00e5te feller nysne og det var ikke noen god kombinasjon. Ising og kladding!<\/p>\n\n\n\n

Vi n\u00e5dde skulderen p\u00e5 nordsiden av fjellet og kunne se ned p\u00e5 Nautgardsbreen. Solen tittet fram og vi satte inn st\u00f8tet mot toppen. Av med skiene og oppover bar det med skistaver til st\u00f8tte i den bratte bakken.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 toppen kunne vi se sydover til Bitihorn og veien over flya, nordvestover mot Glittertind som var innhyllet i t\u00e5ke og sn\u00f8drev.<\/p>\n\n\n\n

Toppen er flat og det kreves ingen klatrekunnskaper eller utstyr \u00e5 komme opp dit. Men en fin topp som ser snill ut fra \u00f8st og skarp og t\u00f8ff ut fra vest og nord. Et trivelig bekjentskap.<\/p>\n\n\n\n

Vi hadde under planleggingen \u00f8nsket \u00e5 plukke med oss noen flere totusenmeterstopper. Derfor la vi i vei nordover mot Stornubben (2174 moh). P\u00e5 veien dit var vi oppom et par navnl\u00f8s koller p\u00e5 2194 og 2098 moh. Men p\u00e5 den siste kom t\u00e5ka og sn\u00f8v\u00e6ret, s\u00e5 vi m\u00e5tte vente noen minutter til bygene var forbi. Vi fikk et glimt av Stornubben og la i vei etter kompasset. Her oppe var det skif\u00f8re, men opp ura mot toppen m\u00e5tte skiene b\u00e6res mellom steinene.<\/p>\n\n\n\n

Vel oppe p\u00e5 toppen bl\u00e5ste det kraftig, s\u00e5 oppholdet der ble kortvarig.<\/p>\n\n\n\n

Herfra fulgte vi en rygg i \u00f8stlig retning, og hadde det mektige Hindholet p\u00e5 h\u00f8yre side. Her har det ligget en bre engang, men n\u00e5 er det igjen et dypt gjuv med stupbratte vegger. Vannet Hindtj\u00f8rnin (1725 moh) l\u00e5 n\u00e5 under is og sne.<\/p>\n\n\n\n

Vi hadde s\u00e5 en nydelig skitur p\u00e5 \u00f8stsiden av Russli-Rundh\u00f8i og ned til det gr\u00f8nne teltet, som slett ikke var lett \u00e5 finne igjen blant bare flekker og steiner. Senere har vi kj\u00f8pt r\u00f8dt telt!<\/p>\n\n\n\n

Vinden var kraftig fra vest og isen i bekken fr\u00f8s p\u00e5, men i v\u00e5re varme poser var det godt og varmt. Middagsrettene (de orange fryset\u00f8rrede fra Troms\u00f8) smakte som vanlig utmerket. Ute ble det ikke m\u00f8rkt denne pinseaften, men vinden var kraftig fra vest og s\u00f8vnen ble noe oppstykket den natten.<\/p>\n\n\n\n

\"Utsikt<\/a>
Utsikt fra Bessh\u00f8 mot Gjende og toppene rundt.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

BESSH\u00d8 2258<\/strong>
Litt slitne etter 13 timers turen dagen f\u00f8r labbet vi avg\u00e5rde over myrene bortover mot oset ved Russvann. Av og p\u00e5 med skiene 20 ganger. Solen stekte fra skyfri himmel denne fantastiske f\u00f8rste pinsedagen. Men hvor var alle folkene? Dagen f\u00f8r hadde vi ikke sett et eneste menneske p\u00e5 turen opp til Nautgardstind. Ville vi treffe noen fjellskig\u00e5ere i dag? Er det norske folk blitt en gjeng slappfisker som bare sitter p\u00e5 kaf\u00e9 og drikker caf\u00e9 au lait?<\/p>\n\n\n\n

Etter en lang rast ved hengebrua ved oset la vi i vei de 1100 resterende meterne til toppen av Bessh\u00f8. F\u00f8rst opp lia syd for oset, deretter bortover p\u00e5 nordsiden av Bessvannet syd for Bukkeh\u00f8i. I enden av vannet s\u00e5 vi ned p\u00e5 Besseggen, den popul\u00e6re turen som s\u00e5 mange nybegynnere i fjellet tar hvert \u00e5r. Vi var innom tanken p\u00e5 \u00e5 ta den en pinse med ski p\u00e5 bena.<\/p>\n\n\n\n

Vi tok peiling p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 opp Brui en nord\u00f8stlig skulder p\u00e5 Bessh\u00f8. Men da vi n\u00e6rmet oss, var det en dyp dal imellom oss og den. Kursen ble lagt mer vestlig til en sn\u00f8arm vest for Bessh\u00f8breen.<\/p>\n\n\n\n

Etter mange h\u00f8ydemetre n\u00e5dde vi sn\u00f8armen og kunne se ned i det steinete stupet p\u00e5 vestsiden av Bessh\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Som dagen f\u00f8r satte vi fra oss skiene og tok det siste bratte stykket opp p\u00e5 bena med skistaver i hendene. Her b\u00f8r man ikke miste fotfestet p\u00e5 vei ned, da blir det noen hundre meters rutsjebane f\u00f8r bunnen n\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 toppen var det blikkstille, som det ofte er hvis toppen er flat. En helt fantastisk utsikt over hele Jotunheimen, varm sol og tid for en rast og litt \u00e5 drikke.
Vi s\u00e5 klart og tydelig Store Skagast\u00f8lstind i det fjerne og et hav av topper badet i hvit sn\u00f8 og sterk v\u00e5rsol fra skyfri himmel.<\/p>\n\n\n\n

Glittertind mot nordvest, Rondane mot nord og Bitihorn mot syd, langt der nede.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan skal man f\u00e5 tid til \u00e5 n\u00e5 alle toppene i l\u00f8pet av et liv?<\/p>\n\n\n\n

Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her kommer rapporter fra turer i \u00d8st-Jotunheimen: Langsua rundt 18.-21.03.2025 Nasjonalparken Langsua med tilst\u00f8tende landskapsvernomr\u00e5der ble opprettet 11. mars 2011 og dekker tilsammen 1.000 km2. Omr\u00e5det ligger mellom Espedalen\/Gausdal og Valdres. Den tidligere Ormtjernkampen nasjonalpark ligger i \u00f8stre del av Langsua nasjonalpark. P\u00e5 \u00f8stsiden kalles omr\u00e5det fortsatt Gausdal Vestfjell. Per har skadet benet etter en […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":328,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-60","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/60","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=60"}],"version-history":[{"count":45,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/60\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":957,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/60\/revisions\/957"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/328"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/klatrenorge.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=60"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}