Ikke akkurat omr\u00e5de for toppturer, men supert \u00e5 lange ut over hvite vidder uten sn\u00f8skredfare.<\/p>\n\n\n\n
![\"Klar](\"https:\/\/images2.peakbook.org\/images\/2681\/Klatrenorge_20220404_624ad5ca398a5.jpg?p=xtralarge\")
<\/a>V\u00e6rmeldingen var sv\u00e6rt d\u00e5rlig for s\u00f8ndag 27.03., med regn (!) og vind i kastene midt p\u00e5 tjuetallet. Avreise ble derfor utsatt til mandag morgen. Vi tok Bergenstoget til Haugast\u00f8l, vel vitende om at f\u00f8rste etappe ville by p\u00e5 motvind, men at vinden ville l\u00f8ye utover i uka.<\/p>\n\n\n\n
DAG 1: HAUGAST\u00d8L – KR\u00c6KKJA<\/strong> DAG 2: KR\u00c6KKJA – HALNE – STIGSTUV – SANDHAUG<\/strong> DAG 3: SANDHAUG – LITLOS<\/strong> DAG 4: LITLOS – MIDDALSBU<\/strong> DAG 5: MIDDALSBU – AUSTMANNALIA VED E-134<\/strong> Flott 10 milstur!<\/p>\n\n\n\n Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n Odd, Per og Knut har tatt en tur p\u00e5 Hardangervidda rett f\u00f8r p\u00e5ske de senere \u00e5rene. Da har vi mest g\u00e5tt p\u00e5 nordre og \u00f8stlig del av vidda. Vi var n\u00e5 3 karer som kj\u00f8rte i samme bil, leide egen campinghytte underveis og hadde booket DNT-hytter bare for oss selv. Vi holdt oss unna andre mennesker. Mot Hellevassbu<\/strong> Men s\u00e5 kom aldri l\u00f8ypekrysset der vi hadde forventet at en kvistet l\u00f8ype skulle ta av til h\u00f8yre opp mot fjellet Vesle Nup. Det var rett og slett ikke kvistet noen l\u00f8ype der, selv om vi var der kun en uke f\u00f8r Palmes\u00f8ndag og vi hadde f\u00e5tt informasjon om at det skulle v\u00e6re kvistet p\u00e5 dette tidspunkt.<\/p>\n\n\n\n Vi fulgte noen skispor oppover, men de dreide av mot \u00f8st s\u00e5 vi m\u00e5tte ta til venstre oppe i lia og passere Vesle Nup p\u00e5 v\u00e5r h\u00f8yre side. (Vest for fjellet) S\u00e5 bar det nedover \u00f8st for Mannevatn og ned til Bordalen. \u00d8verste del av Bordalen er veldig vakker og ganske lun for vinden. Det ble en liten stopp ved hytta \u00f8verst i dalen.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 fulgte vi l\u00f8ypa opp til \u00c5rmotvatni og videre over vannet til en v\u00e6rstasjon. Herfra hadde vi vinden midt i mot til Knutsbu og videre forbi Simletind og ned til Hellevassbu. Middalsbu eller ikke?<\/strong> Medvind<\/strong> Det ble en rast ved v\u00e6rstasjonen og s\u00e5 skjedde noe merkelig. Vi s\u00e5 en kar kjempe seg mot vinden ute p\u00e5 \u00c5rmotvatnet, men da vi kom utp\u00e5 vannet ble det helt vindstille! Da vi kom frem til hytta i Bordalen m\u00f8tte vi vind i mot igjen. Etter en rast i bunn av bakken opp mot Vesle Nup, tok vi fatt p\u00e5 den lange bakken (uten kvister) opp mot passet vest for Vesle Nup. Der kom vi inn i en t\u00e5kesky og s\u00e5 absolutt ingenting. Etter noen minutter klarnet det litt og vi kunne fortsette over h\u00f8yeste punkt og nedover bakkene. Vel nede p\u00e5 den kvistete rundl\u00f8ypa fulgte vi denne gang l\u00f8ypa mot syd\u00f8st, rundt og ned til Haukeliseter.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 ble det lang kj\u00f8retur tilbake til Osloomr\u00e5det med en innlagt middag p\u00e5 H\u00f8ydalsmo.<\/p>\n\n\n\n Tips!<\/strong> Copyright: www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n ———————————-<\/p>\n\n\n\n
Fra togstasjonen bar det mot vinden i styrke 10 – 15 m\/s p\u00e5 et f\u00f8re som man sjelden m\u00f8ter s\u00e5 h\u00f8yt til fjells. Regnbygene og senere frost hadde gjort underlaget til en glassert ruglete sementflate, der vi enkelte steder m\u00e5tte sette p\u00e5 fellene for \u00e5 g\u00e5 bortover. F\u00f8r vi dreide vestover p\u00e5 vannet Storekr\u00e6kkja mot DNT-hytta Kr\u00e6kkja, m\u00e5tte vi enkelte steder g\u00e5 fiskebein mot vinden. Men vel framme var alt glemt hos de hyggelige bestyrerne.<\/p>\n\n\n\n<\/a>
Tung stigning opp over Halnekollen med tv-masta, isete ned til Halne for mer skism\u00f8ring (og vaffel og kaffe), videre til Stigstuv, der vi hilste p\u00e5 bestyreren som var innom p\u00e5 sn\u00f8scooter med proviant f\u00f8r \u00e5pningen om f\u00e5 dager, videre p\u00e5 flate vidda sydover i fint v\u00e6r og p\u00e5 et par cm nysn\u00f8 til Sandhaug. Vi logget 38 km p\u00e5 GPS`en og brukte 10 timer. Stor takk til den italienske kokken p\u00e5 Sandhaug som laget flott laksemiddag bare for oss den kvelden!<\/p>\n\n\n\n
20 kuldegrader var det meldt om denne morgenen, men det ble bare halvparten og utover dagen ble det riktig s\u00e5 fint. En fantastisk dag! Sol, vindstille, t\u00f8rr nysn\u00f8 opp\u00e5 isen, 2 lange pauser. Akkurat som man dr\u00f8mmer om f\u00f8r avreise!<\/p>\n\n\n\n<\/a><\/a>
Overraskende dr\u00f8y stigning opp f\u00f8r vi kj\u00f8rte ned til vannet Kvenno. Mon tro det g\u00e5r an \u00e5 g\u00e5 rundt denne kollen? Videre sydover var terrenget helt annerledes enn lenger nord p\u00e5 vidda. H\u00f8ye fjell p\u00e5 hver side med skavler som hang over kantene (uten at det var rasfare for de som f\u00f8lger kvistede l\u00f8yper). Flott over Holmavannet og ned Vivassdalen. Her var det ingen andre turg\u00e5ere. De andre vi tidligere hadde m\u00f8tt skulle til Hellevassbu og Haukelister.
Middalsbu er en standard selvbetjent DNT-hytte med sikringsbu\/anneks, som ligger meget pent til nederst i Middalen. Her h\u00f8rte og s\u00e5 vi flust med ryper i omr\u00e5det rundt hytta. Godt \u00e5 komme p\u00e5 en ordentlig «hytte» etter 3 d\u00f8gn p\u00e5 «hotell». N\u00e5 m\u00e5tte vi fyre opp, smelte sn\u00f8 og selv lage oss middag.<\/p>\n\n\n\n<\/a>
Opp kl 6 for \u00e5 rekke bussen hjem. Vi trodde ikke v\u00e5re egne \u00f8yne p\u00e5 vei over det 10 km lange Valldalsvatnet. Snakk om lav vannstand! Her s\u00e5 vi stripa etter tidligere vannstand h\u00f8yt oppe i lia og med store tjukke isflak som l\u00e5 nedover fjellsidene. Midtveis m\u00e5tte vi g\u00e5 over et skruisparti som ga oss assosiasjoner om B\u00f8rge Ousland p\u00e5 vei til Nordpolen. Lenger nede s\u00e5 vi demningen som en vegg som sperret dalen. Her nede n\u00e5dde ikke morgensola frem, s\u00e5 vi gikk fort for \u00e5 holde varmen i minst 10 kuldegrader. S\u00e5 ble det vandring p\u00e5 vei ned til bussholdeplassen, der vi ankom et par timer f\u00f8r bussavgang med Haukeliekspressen tilbake til Osloomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\nHaukeliseter – Hellevassbu – Haukeliseter 21.-22. mars 2021 (21.03.2021) <\/a> <\/a> <\/a><\/h1>\n\n\n\n\n\n\n\n
Pandemi og Vind<\/h2>\n\n\n\n
Turen p\u00e5 den s\u00f8ndre delen av Hardangervidda var planlagt \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r p\u00e5sken i 2020, men ble utsatt p\u00e5 grunn av pandemien til 2021, skj\u00f8nt det var ikke lett \u00e5 f\u00e5 den gjennomf\u00f8rt i \u00e5r heller.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 grunn av v\u00e6rmelding om sterk vind fra nord, hadde vi utsatt avreise med en dag.
N\u00e5 var det meldt «bare» 15 m\/s midt i mot.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 Haukeliseter er det greit \u00e5 parkere mot noen kroner pr d\u00f8gn. Det g\u00e5r en kvistet rundl\u00f8ype fra Haukelister opp i fjellet p\u00e5 nordsiden av veien. Vi droppet den og tok snarveien rett opp og innover fjellet. Gikk mot den kvistede l\u00f8ypa inne p\u00e5 fjellet, fant den og fulgte den mot vest.<\/p>\n\n\n\n<\/a>
Der startet den kvistete l\u00f8ypa!<\/p>\n\n\n\n<\/a>
Det var godt \u00e5 komme frem etter en vindfull dag og vi hadde hele hytta for oss selv. Vi hadde faktisk betalt for natten f\u00f8r ogs\u00e5, men da hadde 2 svensker benyttet den tomme hytta.
Det var fint at det var 4 senger inne i oppholdsrommet, s\u00e5 vi slapp med \u00e5 fyre opp i dette rommet og p\u00e5 det separate kj\u00f8kkenet.<\/p>\n\n\n\n<\/a>
Planen v\u00e5r var \u00e5 g\u00e5 til Litlos, ned til Middalsbu og videre til bussen ved E-134. Middalsbu hadde vi booket og bussbilletter var kj\u00f8pt og betalt. Det bl\u00e5ste om natten s\u00e5 vi v\u00e5knet av at hytta ristet. Om morgenen forstod vi at vi ikke kunne greie \u00e5 kjempe oss mot vinden til Litlos.
Vi hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 returnere samme veien tilbake til Haukeliseter.<\/p>\n\n\n\n<\/a>
I starten opp bakken fra hytta var vinden s\u00e5 sterk at stavene ble mest brukt til \u00e5 holde balansen. S\u00e5 gikk det veldig lett sydover med vinden i ryggen forbi Knutsbu og til v\u00e6rstasjonen. «H\u00e6? Er vi her allerede?»<\/p>\n\n\n\n
Vi var tydeligvis midt i en v\u00e6rskille.<\/p>\n\n\n\n
Men uten kvistet l\u00f8ype er det ikke lett \u00e5 finne veien ned hvis man aldri har v\u00e6rt der f\u00f8r. Det er ikke bratt, men uklart hvor man skal g\u00e5. N\u00e5 hadde vi v\u00e6rt der dagen f\u00f8r, og det var klarv\u00e6r s\u00e5 det gikk greit.<\/p>\n\n\n\n
Hvis man kommer p\u00e5 ski nordfra over Hardangervidda, skal man v\u00e6re klar over at l\u00f8ypa forbi Vesle Nup ikke er kvistet. Er det d\u00e5rlig v\u00e6r er det krevende \u00e5 g\u00e5 opp den lange bakken forbi Vesle Nup og finne veien ned mot den kvistede rundl\u00f8ypa som f\u00f8rer til Haukeliseter.
P\u00e5 grunn av villreinen i omr\u00e5det tas ogs\u00e5 det som er kvistet ned en uke etter p\u00e5ske.
Bestyreren p\u00e5 Litlos kan gi opplysninger om kvistingen i dette omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\nHardangervidda fra Ustaoset til Rjukan\u00a0(16.03.2019)\u00a0<\/a>\u00a0<\/a>\u00a0<\/a><\/h1>\n\n\n\n