![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/P6130692-1024x683.jpg\")
Fredag 14.06.24<\/strong><\/p>\n\n\n\n Teltene ved vann 328 M\u00f8ysalen og de to spisse m\u00f8yene, trolljentene som ble forstenet av sola<\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha g\u00e5tt opp flere sn\u00f8bakker, krysset vi en dal med en elv under sn\u00f8en, en elv som kommer fra vann 591. S\u00e5 opp en sn\u00f8fri bakke der stien g\u00e5r litt sikk sakk og deler seg i to i \u00f8verste delen. I stien ligger det mange l\u00f8se sm\u00e5 runde steiner som likner st\u00f8rknet popkorn, s\u00e5 vi kalte bakken Popkornbakken. Videre opp til selve skaret der fjellet M\u00f8ysalen begynner. Her kan man enten g\u00e5 rett opp en «klatrerute» eller omg\u00e5 den ut til h\u00f8yre og opp. Vi gikk rundt og opp, men klatret baklengs ned «klatreruten». Grad 2?<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 begynte morsom klyving oppover fjellet. To steder henger det kjettinger som man bruker til \u00e5 dra seg opp. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Vel oppe m\u00f8ter man en flat sand\u00f8rken, f\u00f8r siste klyvingen tar til. Vel oppe denne delen som ogs\u00e5 var helt uten sn\u00f8, kommer man til det farligste punktet, nemlig ut p\u00e5 en sn\u00f8dekt bro der det er bratt ned p\u00e5 begge sider. En synlig sprekk i isen under s\u00e5 skummel ut. <\/p>\n\n\n\n Sn\u00f8broen holdt imidlertid, vi kom oss over og gikk videre oppover sn\u00f8en til vi igjen traff fast fjell og kunne rusle opp siste biten til toppen. P\u00e5 grunn av varmen p\u00e5 n\u00e6rmere 20 grader valgte vi \u00e5 la stegjernene ligge igjen i teltet. Vi sank nemlig 10 cm ned i sn\u00f8en ved hvert skritt og hadde godt feste, bortsett fra et par steder med is. Noen vil nok bruke tau i denne delen av turen.<\/p>\n\n\n\n Vel oppe p\u00e5 toppen fant vi ut av kun ett turlag hadde skrevet seg inn i bes\u00f8ksboken i metallboksen, to karer fra Tsjekkia p\u00e5 kveldstid den 9.6.24. V\u00e6ret var helt utrolig denne dagen. T-skjorte og kortbuks-temperatur p\u00e5 toppen av M\u00f8ysalen! <\/p>\n\n\n\n Returen gikk uten problemer. Halvveis tilbake traff vi et par karer som hadde g\u00e5tt fra Ingelsfjordeidet, satt opp teltet ved samme vann som oss og fortsatt oppover. Senere p\u00e5 kvelden fortalte de at det ble for langt, s\u00e5 hadde snudd da de kom til «\u00f8rkenpartiet». Turens lengde 8,58 km (opp 990 m).<\/p>\n\n\n\n Odd og Per nede ved teltene forn\u00f8yde etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 toppen av M\u00f8ysalen <\/p>\n\n\n\n L\u00f8rdag 15.06.2024<\/strong> Da vi kom ned til den gr\u00f8nne Vestpolldalen s\u00e5 vi en elg og hundrevis av hesteklegg som beit oss p\u00e5 leggene og armene. En flott klopp eller bro var lagt ut over elva. <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Odd med M\u00f8ysalen i bakgrunn<\/p>\n\n\n\n Vi fulgte s\u00e5 r\u00f8dmerket sti rett opp en bratt bakk og inn langs vann 424 som ligger i et vakkert \u00e5pent fjellandskap. Her oppe blaste det mer, noe som var gunstig for \u00e5 bli kvitt de store hestekleggene. Etter en matbit n\u00e5dde vi skaret der vi kunne se ned p\u00e5 Sm\u00e5vatnan som vi s\u00e5 passerte etter \u00e5 ha forsert en bratt sn\u00f8bakke.<\/p>\n\n\n\n I enden av det siste vannet er det for \u00f8vrig en fin teltplass og derfra til Snytindhytta var det tre kvarters vandring. Vel framme ved den praktfulle Snytindhytta, var det godt \u00e5 ta av sekker og fjellst\u00f8vler, hente vann og ta et kveldsbad i vannet nord for hytta. Dagens etappe var 10,69 km (opp 628 m).<\/p>\n\n\n\n S\u00f8ndag 16.06.2024 <\/strong><\/p>\n\n\n\n Morgenkaffen p\u00e5 Snytindhytta<\/p>\n\n\n\n Snytindhytta med M\u00f8ysalen bak til h\u00f8yre Nesten nede ved veien b\u00e5de s\u00e5 og h\u00f8rte vi to fugler av arten sm\u00e5spov, i tillegg til gj\u00f8ken som vi hadde h\u00f8rt mange ganger i l\u00f8pet av turen v\u00e5r. Dagen etappe: 7,22 km (opp 248 m).<\/p>\n\n\n\n Vi var s\u00e5 heldige og fikk sitte p\u00e5 med en minibuss fra et anleggsfirma helt tilbake til v\u00e5rt parkerte leiebil ved Ingelsfjordeidet. Tusen takk!<\/p>\n\n\n\n S\u00f8ndag kveld ble det kjempegodt festm\u00e5ltid med Bacalao i Svolv\u00e6r og telting p\u00e5 stranden langs Midnattsolveien. Bacaloen gjorde underverker for kropp og sjel etter 4 dager i fjellheimen.<\/p>\n\n\n\n Foto: Per Hunnes Hansen, Odd Petterson og Knut Skallerud <\/p>\n\n\n\n ——————————————————————————————————————-<\/p>\n\n\n\n Jiehkkev\u00e1rri 1834 moh, Lyngsalpene i Troms (01.05.2008)<\/strong><\/p>\n\n\n\n 1. mai 2008, fra parkeringsplassen ved Forneset nord p\u00e5 den sydlige Lyngenhalv\u00f8ya la vi i vei oppover i furuskogen i en halvmeter sn\u00f8 og sol og mange varmegrader. Etter \u00e5 ha bes\u00f8kt Holmbukttind \u00e5ret f\u00f8r, var planen n\u00e5 \u00e5 bestige Jiehkkev\u00e1rri fra nord. Med tunge sekker og p\u00e5 vanlige fjellski f\u00f8lte vi oss nesten som fossiler fra en annen generasjon der vi m\u00f8tte mange yngre skil\u00f8pere med lette sekker og randon\u00e9ski, som hadde g\u00e5tt fra Holmbukta og over Jiehkkevarri p\u00e5 8 timer! Det m\u00e5 v\u00e6re rekord!<\/p>\n\n\n\n Etterhvert str\u00f8mmet det p\u00e5 med flere og vi telte totalt 20 personer som hadde tatt turen denne fantastiske 1. mai dagen. Pluss noen hunder. De siste passerte teltet kl 22 om kvelden, s\u00e5 de var nok tr\u00f8tte og slitne da de n\u00e5dde bilveien innerst ved sandtaket.<\/p>\n\n\n\n Vi var p\u00e5 tur. Med telt og kokeapparat og liggeunderlag og soveposer og alt som h\u00f8rer med til teltlivet. Teltleiren satte vi opp i Fornesdalen 4 km fra veien p\u00e5 300 moh. En liten kolle med store steiner gjorde nytten som kj\u00f8kken og uteplass, mens teltet satte vi opp p\u00e5 sn\u00f8. Herfra hadde vi uhindret utsikt mot den bratte bakken opp til Fornesbreen, 400 meter over Fornesbotnen.<\/p>\n\n\n\n Sola rakk ikke ned til teltplassen om kvelden, s\u00e5 de siste skil\u00f8perne som kom gjennom dalen, h\u00f8rte vi gjennom teltduken ved 10-tiden om kvelden. Det var for tidlig p\u00e5 sesongen for midnattsola, men helt m\u00f8rkt ble det jo ikke om natten.<\/p>\n\n\n\n Klokken kvart p\u00e5 \u00e5tte om morgenen 2. mai la vi i vei innover til bunnen av dalen. P\u00e5 med feller og sikk sakk opp p\u00e5 \u00f8stsiden av motbakken bar det f\u00f8r vi stod inne p\u00e5 breen i 800 meters h\u00f8yde og kunne ta dagens f\u00f8rste ordentlige rast. V\u00e6ret var fortsatt fint, men m\u00f8rke skyer sydvestfra gjorde oss mistenksomme. Kommer det et uv\u00e6r? Vi har jo lest om at v\u00e6ret her skifter raskt fra godv\u00e6r til nedb\u00f8r. Regnv\u00e6r var ikke det vi \u00f8nsket oss mest.<\/p>\n\n\n\n Fornesbreen er et nydelig sted. En \u00e5pen lett skr\u00e5nende bre, omkranset av flotte fjell. Mens vi jobbet oss i jevn fart mot Fugledalsskaret snek et lett skydekke seg over den tidligere s\u00e5 bl\u00e5 himmelhvelvingen. Ikke noe nedb\u00f8r, bare et sl\u00f8r som dekket over den sterke v\u00e5rsola fra dagen f\u00f8r. Kanskje like greit for sn\u00f8en forholdt seg fast og fin og vi svettet ikke ut alt vi hadde av v\u00e6ske i kroppen. I sekkene hadde vi 4,5 liter v\u00e6ske til en hel dag p\u00e5 tur. En av oss hadde bare med to og det var altfor lite. Fugledalsskaret er et spektakul\u00e6rt sted. Etter \u00e5 ha passert skaret m\u00e5 man g\u00e5 ned mot h\u00f8yre og rundt en lang fond eller bratt p\u00e5 skr\u00e5 opp p\u00e5 \u00f8stsiden. Vi gjorde begge deler, en til h\u00f8yre og to til venstre. N\u00e5 var vi p\u00e5 Fugledalsbreen og s\u00e5 foran oss den lange brearmen som stikker til v\u00e6rs 400 meter opp. Den tok sin tid. Sikk sakk oppover. Frem og tilbake i en times tid, minst. Rastet p\u00e5 steinene litt over halvveis.<\/p>\n\n\n\n Vel oppe p\u00e5 Norges tak gikk vi rett sydover over Nordre Jiehkkevarri og forbi Kveita p\u00e5 v\u00e5r venstre side. Kj\u00f8rte s\u00e5 ned i skaret, eller Salen, som skiller Kveita fra v\u00e5rt store m\u00e5l. Videre valgte vi veien opp en bratt ur og ikke ut p\u00e5 et utsatt brefall mot \u00f8st. Dette veivalget ble vi tilr\u00e5det av de de f\u00f8rste tre skil\u00f8pere vi traff denne dagen.<\/p>\n\n\n\n Veien videre opp mot toppen p\u00e5 Jiehkkevarri bestod av t\u00f8rr nysn\u00f8 som kladdet seg under skiene. Etter 10 timer p\u00e5 tur kunne vi juble over \u00e5 ha n\u00e5dd toppen av denne legendariske j\u00f8kulen. Breen p\u00e5 toppen skaper sitt eget v\u00e6r og med ett var vi omslynget av tjukk t\u00e5ke. Kjekt \u00e5 ha et kompass p\u00e5 fast plass i vindjakka, s\u00e5 kursen mot nord var lett \u00e5 f\u00f8lge.<\/p>\n\n\n\n Veien tilbake ned til Salen var bratt og vi sparket oss trinn i det lille som var av sn\u00f8 der og gikk ned med ansiktet inn og med skiene festet til sekken. Stavene var gode \u00e5 ha som ispigger. Denne skrenten var den bratteste bakken p\u00e5 turen.<\/p>\n\n\n\n Veien tilbake gikk greit, samme vei som vi kom og vi brukte halvparten s\u00e5 lang tid p\u00e5 returen.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5rt valg med \u00e5 g\u00e5 tur retur Jiehkkevarri fra nord, var vi godt forn\u00f8yd med, i og med at vi \u00e5ret f\u00f8r hadde g\u00e5tt opp og ned til Holmbukttind fra Holmbukta.<\/p>\n\n\n\n Heldig var vi ogs\u00e5 med v\u00e6ret p\u00e5 turen. Lettskyet v\u00e6r med bare noen f\u00e5 regndr\u00e5per i lufta, ga oss gode sn\u00f8forhold og lite rasfare. Vi brukte opp alt vi hadde av drikke med p\u00e5 turen, s\u00e5 hadde sola stekt fra skyfri himmel hadde vi nok blitt s\u00e6rdeles t\u00f8rste.<\/p>\n\n\n\n Dette er det viktigste r\u00e5det vi kan gi: Ta med nok drikke! 4 – 5 liter trengs p\u00e5 en heldagstur til Jiehkkevarri.<\/p>\n\n\n\n Dagen etter turen opprant med tindrende bl\u00e5 himmel, 10 varmegrader og nydelig solskinn. Vi n\u00f8t frokosten et par timer utenfor teltet f\u00f8r vi pakket sammen og kj\u00f8rte p\u00e5 ski ned til Forneset. Vel forn\u00f8yd med at m\u00e5let var n\u00e5dd dro vi p\u00e5 biltur Senja rundt etter en velfortjent middag i Nordkjosbotn. Overnatting p\u00e5 Eidebrygga i Torsken kan varmt anbefales.<\/p>\n\n\n\n God Tur! Holmbukttinden, Lyngen, Troms (18.05.2007)<\/strong><\/p>\n\n\n\n Odd, Magne og Knut startet 18. mai 2007 i sol og lovende v\u00e6r fra campinghytta p\u00e5 Hatteng Camping i Storfjord i leiebil og kj\u00f8rte via Nordkjosbotn langs Balsfjorden og inn Lakselvdalen til Indre Holmbukta ved S\u00f8rfjorden.<\/p>\n\n\n\n V\u00e6ret p\u00e5 nasjonaldagen hadde v\u00e6rt kaldt og v\u00e5tt. Vi feiret dagen i fjelljakker og slipsl\u00f8se, men med norsk flagg(!) i Troms\u00f8, f\u00f8r vi kj\u00f8rte \u00f8stover til Indre Troms. Planen var \u00e5 kj\u00f8re inn til Holmbukta og overnatte i telt, men regnet tvang oss til \u00e5 s\u00f8ke ly i en campinghytte. S\u00e5 vi dro inn til samme plass som p\u00e5 v\u00e5r NordNorge-tur i fjor, nemlig til Storfjord helt innerst i Lyngenfjorden, der vi har flott utsikt mot Otertind.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 veien til Holmbukta dukket det legendariske fjellet Piggtind opp i all sin prakt blant de kvasse Lakselvtindane.<\/p>\n\n\n\n Filosof og fjellklatrer Peter Wessel Zapffe har en forn\u00f8yelig beskrivelse av sine turer til Piggtind i boka Barske Gl\u00e6der. Hytta hans bes\u00f8kte vi for \u00f8vrig litt senere p\u00e5 v\u00e5r NordNorge-tur.<\/p>\n\n\n\n Vi var ikke alene da vi skulle bestige Holmbukttind og kanskje Jiehkkevarri denne dagen. Innholdet i en minibuss med 9 karer fra Oslo veltet ut f\u00f8r oss og la i vei oppover fjellsiden. Gjengen var fra Oslo bestod at s\u00e6rdeles hyggelige karer som vi tok f\u00f8lge med oppover. I tillegg var det to andre selskap p\u00e5 vei opp foran oss.<\/p>\n\n\n\n Vi fulgte venstre side av Tverrelva oppover til ca 300 moh, der vi satte p\u00e5 oss fjellskia. Noen av de andre gikk p\u00e5 randoneski og noen p\u00e5 truger med snowboardet i sekken.<\/p>\n\n\n\n Regnv\u00e6ret de siste dagene hadde gjort sn\u00f8en i dalen under Holmbukttind tung og v\u00e5t. Da sola kom frem kom det sn\u00f8ras b\u00e5de her og der i dalen og 4 av gutta p\u00e5 truger snudde da de ikke kunne kj\u00f8re unna hvis raset rammet dem.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 900 moh kommer man opp til et flatere parti og der var det godt med en rast sammen med gruppa fra Oslo. Vi bar med oss 2 liter drikke, br\u00f8dskiver og s\u00f8tsaker som var nok til v\u00e5r heldagstur i de NordNorske fjell.<\/p>\n\n\n\n En smal bratt kl\u00f8ft f\u00f8rer en videre opp til \u00e5pnere h\u00f8yfjell der man s\u00e5 svinger oppover mot h\u00f8yre og opp p\u00e5 toppen av Holmbukttind. For en fantastisk utsikt fra toppen! De skarpe kvassegede Lakselvtindan mot s\u00f8r, NordNorges h\u00f8yeste fjell Jiehkkievarri eller J\u00f8kelfjellet mot \u00f8st og S\u00f8rfjorden mot vest. Med litt t\u00e5keskyer som kom og gikk og frisk vind var det en flott opplevelse \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 toppen.<\/p>\n\n\n\n Skulle vi fortsette til v\u00e5rt egentlige m\u00e5l Jiehkkevarri i dag? Ingen problem med \u00e5 se hvor ruta dit gikk. Noen andre hadde g\u00e5tt opp Bl\u00e5isen i dag og opp p\u00e5 fjellet. Vi m\u00e5tte i s\u00e5 fall f\u00f8lge ryggen ned og opp igjen mot toppen, men besluttet \u00e5 la det v\u00e6re denne dagen. P\u00e5 grunn av mye bl\u00f8t sn\u00f8 p\u00e5 vei opp hadde vi brukt hele 7 timer opp til Holmbukttind og en videre fremdrift ville betyr br\u00f8yting av 20 cm t\u00f8rr nysn\u00f8 p\u00e5 feller enda noen timer. Ikke fornuftig!<\/p>\n\n\n\n Etter 3,5 timers kj\u00f8ring gjennom v\u00e5t nysn\u00f8 og over store ruglete rasomr\u00e5der var vi nede igjen der sn\u00f8en sluttet og vi kunne med tilfredshet se tilbake p\u00e5 vestveggen av Holmbukttind. Vi regnet med at der og da avsluttet vi skisesongen for i \u00e5r. En god rast ved en flott buldrestein markerte overgangen fra vinter til sommer for oss.<\/p>\n\n\n\n Lyngsalpene er et fantastisk omr\u00e5de for fjellturer og med rimelige og raske flyturer til Troms\u00f8, tar det ikke lenger tid hit enn \u00e5 kj\u00f8re til fjellene i S\u00f8rNorge for oss p\u00e5 \u00d8stlandet.<\/p>\n\n\n\n God tur! Otertind i indre Troms (04.06.2006)<\/strong><\/p>\n\n\n\n Vi satte av 5 dager til \u00e5 utforske Troms; Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud. Fikk en grei oversikt, men du verden for et flott omr\u00e5de og s\u00e5 mange topper vi fikk lyst til \u00e5 bestige. Enda flere fjell p\u00e5 listen over fjelltopper som vi M\u00c5 opp p\u00e5! Vi konsentrerte oss om Signaldalen og Kval\u00f8ya denne gang, men utforsket utkantene av Lyngsalpene for en senere tur.<\/p>\n\n\n\n S\u00f8ndag 4. juni forlot vi v\u00e5r hytte p\u00e5 Hatteng camping i Storfjord innerst i Lyngen. Toppene var dekket av t\u00e5ke, men vi h\u00e5pet at denne ville brenne av i l\u00f8pet av formiddagen. Vi kj\u00f8rte inn i Signaldalen som strekker seg syd\u00f8stover innover mot Sverige. Faktisk var vi bare 6 mil fra Treriksr\u00f8ysa, der grensene mellom Finland, Sverige og Norge m\u00f8tes!<\/p>\n\n\n\n Klokken var 12.30 da vi startet fra bilen og la i vei oppover p\u00e5 venstre siden av elva Luhppujohka. Solen skinte og den flotte toppen kom til syne etterhvert som t\u00e5ka slapp den \u00f8verste delen av fjellet. Otertind har en fortopp mot syd og en h\u00f8yere storebror som hever seg rakt mot himmelen bak fortoppen.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n S\u00f8ndag 4. juni forlot vi v\u00e5r hytte p\u00e5 Hatteng camping i Storfjord innerst i Lyngen. Toppene var dekket av t\u00e5ke, men vi h\u00e5pet at denne ville brenne av i l\u00f8pet av formiddagen. Vi kj\u00f8rte inn i Signaldalen som strekker seg syd\u00f8stover innover mot Sverige. Faktisk var vi bare 6 mil fra Treriksr\u00f8ysa, der grensene mellom Finland, Sverige og Norge m\u00f8tes!<\/p>\n\n\n\n Klokken var 12.30 da vi startet fra bilen og la i vei oppover p\u00e5 venstre siden av elva Luhppujohka. Solen skinte og den flotte toppen kom til syne etterhvert som t\u00e5ka slapp den \u00f8verste delen av fjellet. Otertind har en fortopp mot syd og en h\u00f8yere storebror som hever seg rakt mot himmelen bak fortoppen.<\/p>\n\n\n\n I f\u00f8lge kjentfolk p\u00e5 campingplassen, skulle vi g\u00e5 opp langs elva og rundt fjellet og opp p\u00e5 baksiden. Dette var det eneste vi hadde av anvisning for hvordan vi skulle finne veien opp, s\u00e5 vi m\u00e5tte bruke forholdsvis lang tid for \u00e5 finne riktig renne \u00e5 komme oss opp i. Dalen p\u00e5 baksiden av fjellet heter Mortensdalen eller M\u00e1rttav\u00e1ggi og har ingen sti eller varder som viser veien opp. Vi m\u00e5tte lete oss bortover langs fjellsiden og se etter et h\u00f8velig sted \u00e5 komme opp. Omsider s\u00e5 vi nedenfra en fonn som ledet opp i en kl\u00f8ft som s\u00e5 mulig ut \u00e5 bestige. Magne bygget sm\u00e5 varder p\u00e5 vei opp som viste seg nyttige p\u00e5 returen.<\/p>\n\n\n\n Vel oppe i fjellsiden m\u00e5tte vi velge en av to sn\u00f8renner og etter \u00e5 ha sjekket dem ut valgte vi den venstre. Her var det bare sn\u00f8, s\u00e5 vi m\u00e5tte lage trinn og holde oss fast i sn\u00f8en foran oss. P\u00e5 dette tidspunkt var sn\u00f8en myk s\u00e5 vi hadde ikke noen problemer med \u00e5 komme opp her. Vel oppe skj\u00f8nte vi at vi hadde valgt riktig renne, for her fant vi de f\u00f8rste sm\u00e5 vardene. Men ingen spor av andre mennesker i \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Omr\u00e5det var dekket av mye sn\u00f8 og is, s\u00e5 m\u00e5tte sette sikringer p\u00e5 steder som sikkert var lettere \u00e5 forsere p\u00e5 sommeren. Vi jobbet oss oppover og kom til en topp som vi trodde ville f\u00f8re oss videre rett til selve hovedtoppen. Men der var det et stup, som vi ikke kom ned. Vi burde sikkert ha rappellert ned her, men valgte i stedet og g\u00e5 tilbake et lite stykke og klatre langsetter fjellet og opp en sn\u00f8renne til dette passet under den toppen vi tidligere var kommet til.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 dette tidspunkt hadde klokken passert 8 om kvelden og det begynte \u00e5 fryse p\u00e5. Store deler av fjellsiden opp mot selve hovedtoppen var dekket av sn\u00f8 og der det ikke var sn\u00f8 var det is p\u00e5 steinene. Odd fortsatte de siste 100 metrene opp den glatte fjellsiden, mens Magne og Knut ventet nede ved tauet og sikringene vi hadde lagt langs et utsatt omr\u00e5de. Odd kom tilbake fra toppen og kunne fortelle at den var forholdsvis flat og dekket av sn\u00f8. Vi studerte fjellsiden p\u00e5 den andre siden av renna og kunne se at denne renna tydeligvis var brukt til returer om sommeren, da vi s\u00e5 et rapellfeste med et par falmete slynger.<\/p>\n\n\n\n Nedturen var glatt, da sn\u00f8en i sn\u00f8renna vi hadde g\u00e5tt opp hadde frosset. Vi m\u00e5tte ta det varsomt og brukte lang tid ned. Vel nede ved den store steinen i Mortensdalen kunne vi konstatere at klokken var blitt n\u00e6rmere halv to om natten. Men det fantastiske med NordNorge er at det er lyst hele natten, s\u00e5 vi koste oss med \u00e5 rusle avg\u00e5rde i sommernatten ut Mortensdalen og ned mot bilen. Etter \u00e5 passert elva kunne vi raste og ta fjellet i \u00f8yesyn og konstatere at bestigning av dette fjellet nok er enklere i juli eller august. Da er mer av sn\u00f8en smeltet p\u00e5 de \u00f8vrige partier opp mot toppen og det er mer \u00e5 holde i og ikke s\u00e5 glatt. Men vi hadde l\u00e6rt mye om fjellet Otertind og synes det er et fantastisk vakkert fjell som ligger i den nydelige Signaldalen.<\/p>\n\n\n\n God tur! Pinsen 2006<\/strong> Store Bl\u00e5mann p\u00e5 Kval\u00f8ya i Troms (03.06.2006)<\/strong> Nordveggen p\u00e5 Store Bl\u00e5mann har 8 ruter: Ultima Thule (1995), Livet under kniven (2001), Ikaros (1994), Atlantis (1980), Bongo Bar (1998), Disko 2000 (februar 2000), Artctandria 1981 og Pishtaco (1998). Store Bl\u00e5mann er med sine 1044 meter h\u00f8yeste fjell p\u00e5 den fantastiske Kval\u00f8ya som ligger utenfor Troms\u00f8. Det sees til h\u00f8yre p\u00e5 bildet.<\/p>\n\n\n\n Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud landet med fly godt over midnatt 2. juni 2006 p\u00e5 flyplassen i Troms\u00f8. Sola skinte og vi hentet leiebil og kj\u00f8rte gjennom Troms\u00f8, over brua til Ishavskatadralen og til en hytte vi hadde leiet p\u00e5 campingplass for natten. Skj\u00f8nt natten er vel \u00e5 ta for sterkt i. Det var jo snart morgen og sola skinte. Vi fikk noen timer p\u00e5 \u00f8yet og en bedre frokost f\u00f8r det bar tilbake til Troms\u00f8 og utover langs Kval\u00f8ysletta mot Kval\u00f8ya. Store Bl\u00e5mann er lett synlig vestover med sin sukkertoppliknende form.<\/p>\n\n\n\n Vi parkerte langs veien nedenfor den beryktede nordveggen, spiste en bedre lunsj blant fj\u00e6resteinene og satte av g\u00e5rde i vei oppover stien. Vi hadde aldri noen ambisjoner om \u00e5 klatre nordveggen, men \u00f8nsket \u00e5 bestige dette sagnomsuste fjellet og f\u00e5 et overblikk over det innerste av Kval\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n V\u00e6ret som tidligere p\u00e5 dagen hadde v\u00e6rt fint klart v\u00e5rv\u00e6r, gr\u00e5net til og det begynte \u00e5 regne. Vi fulgte en lett sti oppover p\u00e5 nord\u00f8stsiden av fjellet. Etterhvert kom vi opp i store sn\u00f8flater og kravlet oss oppover flere bratte sn\u00f8partier med ryggen mot Troms\u00f8. V\u00e6ret klarnet noe da vi n\u00e5dde toppen og vi kunne se over til fjellet Hollendaren og utover havet mot nordvest. En stor varde pryder toppen og en liten boks med en gjestebok ligger der for notering av navn og dato for bestigning. For ikke lenge siden var nordveggen blitt klatret!<\/p>\n\n\n\n De fleste som bes\u00f8ker toppen gj\u00f8r nok dette i sommerm\u00e5nedene, for vi gikk en tredjedel av turen p\u00e5 sn\u00f8 og det var ikke akkurat egnet for familier med barn. Selv om vi ikke brukte klatreutstyr, men kun is\u00f8kser hadde vi glede av \u00e5 bestige toppen og f\u00e5 se alle de fine toppene som befinner seg p\u00e5 Kval\u00f8ya, et omr\u00e5de vi ble meget glade i og som vi sikkert returnerer til.<\/p>\n\n\n\n Knut p\u00e5 vei opp med utsikt mot Kaldfjorden i nord<\/p>\n\n\n\n Odd og Magne p\u00e5 toppen av Store Bl\u00e5mann<\/p>\n\n\n\n Utsikt fra toppen av Store Bl\u00e5mann mot sydvest p\u00e5 Kval\u00f8ya<\/p>\n\n\n\n God tur! ——————————————————————————————————————–<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/DSC_0342-croppet-1024x495.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
Vi var nok litt tidlig ute p\u00e5 sesongen og m\u00e5tte g\u00e5 i sn\u00f8 store deler av turen frem til selve fjellet. V\u00e6ret var up\u00e5klagelig. Varm sol og ingen vind. Gikk de 1,5 km opp til Memuruskaret, der vi regnet med \u00e5 m\u00f8te noen toppturister p\u00e5 guidet tur fra Hennes\/Lonkanfjorden, men nei da. Ingen andre \u00e5 se. P\u00e5 veien s\u00e5 vi derimot en \u00f8rn, som satt p\u00e5 en stien rett ved stien 100 meter foran oss. Var det en konge\u00f8rn? Etter skaret fortsatte oppover mot M\u00f8ysalen med det to skarpe fjellene M\u00f8yene lett synlig syd\u00f8st for selve sadelen. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Moysalen-fra-syd.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/P6140714-kjetting-lysere-og-1-MB-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/P6140723-1MB-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Knut-og-Per-litt-lenger-opp-1.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/P6140721-Utsikt-mot-Lofoten-1-MB-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/DSC_0354-1024x576.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/P6140719-1MB-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Odd-v-teltet-1MB-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Per-v-teltet-1MB-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
Atter en nydelig og varm sommerdag var vi s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 oppleve i M\u00f8ysalen nasjonalpark p\u00e5 Norges st\u00f8rste \u00f8y , blant et fantastisk fugleliv og med flotte fjellblomster overalt, unntatt der det fortsatt l\u00e5 sn\u00f8. Og det var mye sn\u00f8 som m\u00e5tte forseres p\u00e5 v\u00e5r vei til DNT-hytta Snytindhytta. S\u00e6rlig p\u00e5 \u00f8stbredden av Nedre M\u00f8ysalvatnet. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/P6150757-1MB-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/P6150748-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Odd-foran-Moysalen-fra-nord.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Morgenkaffen-alle-3-nr-1-1MB.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Snytindhytta-1.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
Jammen ble det morgenbad ogs\u00e5, f\u00f8r vi satte kursen mot L\u00f8bergsbukta. Vi gikk gjennom den vakre L\u00f8bergsdalen p\u00e5 en kronglete sti som gikk opp og ned p\u00e5 sydsiden av dalen, sikkert for \u00e5 unng\u00e5 den bl\u00f8te flate myra midt i dalen. Hadde h\u00e5pet p\u00e5 et bad i vannet der, men stien kom aldri ned til vannkanten. I stedet bes\u00f8kte vi en vakker foss i Ol-Eriksaelva som kom styrtende ned fjellsiden med deilig forfriskede vannspray i varmen.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Ol-Eriksafossen.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/klatrenorge.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Bacalao-Odd-726x1024.jpg\")
Mandag kj\u00f8rte vi langs kysten til Fiskeb\u00f8l, ferge til Melbu og biltur med innlagt bading, vafler og kaffe p\u00e5 yttersiden av Hadsel\u00f8ya, f\u00f8r kj\u00f8rte til L\u00f8dingen der vi overnattet siste kvelden.<\/p>\n\n\n\n![\"Fornestinden](\"https:\/\/images1.peakbook.org\/images\/2681\/KNUTESS_20151217_5672d541d44e7.jpg?p=xtralarge\")
<\/a><\/a><\/a><\/a>
Vann, iste og varmt vann til en varm rast med Rett i koppen, dunjakker og goretexjakker for \u00e5 ta p\u00e5 under pauser, ekstra skift og sportstape var med oss i sekken. P\u00e5 magen hang nyinnkj\u00f8pte skreds\u00f8kere av typen Mammut Pulse Barryvox. Det ble investert i slike etter minnene fra fjor\u00e5rets tur opp i renna under Holmbukttind og etter \u00e5 h\u00f8rt p\u00e5 de mange meldingene om skredfaren p\u00e5 v\u00e6rmeldinga.<\/p>\n\n\n\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>
Hilsen Odd, Magne og Knut – www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>
Hilsen Odd, Magne og Knut – www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>
Hilsen Odd, Magne og Knut – www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n
S\u00f8ker du p\u00e5 nettet p\u00e5 Bl\u00e5mann finner du alt fra en gourmetrestaurant p\u00e5 Lillehammer, via et m\u00f8belfirma p\u00e5 Nesbru, et tomt oljefelt, et musikkforlag til et fotballag i Troms. Det siste er det n\u00e6rmeste, for laget er sikkert oppkalt etter fjellet Store Bl\u00e5mann p\u00e5 Kval\u00f8ya utenfor Troms\u00f8. Fjellet er blitt aktuelt i klatrekretser igjen etter at bladet Klatring presenterte fjellet p\u00e5 forsiden av utgave nr 4 i \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Arctandria ble f\u00f8rste gang besteget av Sjur Nesheim, H\u00e5vard Nesheim og Finn D\u00e6hlie i mai 1981.
Robert Caspersen klatret Ikaros solo i 1994.<\/p>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n
Hilsen Odd, Magne og Knut – www.klatrenorge.no<\/p>\n\n\n\n