Breaking News

Østlandet

Romeriksåsen på langs – August 2023

Odd og Knut denne gang. Etter fjorårets flotte tur, da vi sammen med Per tok Nordmarka fra nord til sør, fristet det å ta marka lenger øst på samme måte. Droppet timevis i bil for å komme til fjells, tok «buss for tog» til Grua og vandret sørøstover gjennom nydelige skoger og forbi store blanke innsjøer til Skedsmokorset, der bussen tok oss tilbake til Oslo på en halvtime.

Vi var innom 4 DNT-hytter, 4 Kjentmannsmerkeposter og 2 topper.
Nærturer er effektive! 3 dager og 60 km til fots.

DNT-hytta på Snellingen. Her overnattet vi første kvelden
DNT-hytta på Snellingen. Her overnattet vi første kvelden
Langevatnet mellom Snellingen og Råbjørn i morgendis
Langevatnet mellom Snellingen og Råbjørn i morgendis
Råbjørnhytta til DNT. Stor hytte med fin beliggenhet ved sjøen Råbjørn. Her spiste vi brødskiver på tunet.
Råbjørnhytta til DNT. Stor hytte med fin beliggenhet ved sjøen Råbjørn. Her spiste vi brødskiver på tunet.
Flott utsikt fra tunet på Råbjørnhytta. Her ligger det kanoer man kan benytte og en båt man kan leie.
Flott utsikt fra tunet på Råbjørnhytta. Her ligger det kanoer man kan benytte og en båt man kan leie.
Rudskampen 585 moh med Kjentmannsmerkepost
Rudskampen 585 moh med Kjentmannsmerkepost
DNT-hytta Bekkestua. Her overnattet vi. En perle i marka! Velutstyrt med nytt kjøkken og en ovn som varmer både oppholdsrom og soverommet som har 4 senger.
DNT-hytta Bekkestua. Her overnattet vi. En perle i marka! Velutstyrt med nytt kjøkken og en ovn som varmer både oppholdsrom og soverommet som har 4 senger.

Vi la turen innom Kjentmannsmerkeposten Port Arthur, en gammel gruve og litt senere oppom Kirkebyhøgda 408 moh, der det litt sør for toppen også står en Kjentmannsmerkepost.

Spikertjernhytta DNT. Stor hytte med fin beliggenhet. Kort vei fra parkering som gjør den lett tilgjengelig. Vi spiste lunsj på tunet.
Spikertjernhytta DNT. Stor hytte med fin beliggenhet. Kort vei fra parkering som gjør den lett tilgjengelig. Vi spiste lunsj på tunet.
På ruinene av Skarudhytta, som ble benyttet av Milorg under krigen står en Kjentmannsmerkepost.
På ruinene av Skarudhytta, som ble benyttet av Milorg under krigen står en Kjentmannsmerkepost.

——————————————————————————————————————–

Nordmarka på langs

4 dager og 8 topper i Nordmarka – September 2022

Pershusfjellet
Pershusfjellet

Tog til Grua, taxi til Mylla for Odd, Per og Knut denne gang.

Litt over 10 på onsdag 21.09.22 var vi i gang på vår lille ekspedisjon gjennom Nordmarka. Morsomt å prøve noe lokalt, da været vest på Hardangervidda satte en stopper for planene der.

Vi gikk:
Bislingen 693 moh
Rast ved Ålsjøseter
Kollern 688 moh
Forbi Tverrsjøstallen
Pershusfjellet 650 moh
Overnatting på Sinnerdammen (DNT)
Forbi Finnstad
Innom vannet Døypefonten
Prekestolen 560 moh
Forbi Finnerudseter
Overnatting på Katnosdammen (DNT)
Kjerkeberget 631 moh
Forbi gården Sandungen
Sandungskollen 610 moh
Porthøgda 620 moh
Kikut 612 moh
Overnatting på Kikutstua (Skiforeningen)
Rast på Kobberhaughytta
Frognerseteren
T-bane til byen

Odd og Per på Kjerkeberget, Oslos høyeste topp
Odd og Per på Kjerkeberget, Oslos høyeste topp

——————————————————————————–

Skogshorn og Ranastøngji (23.06.2018)   

BestigningerRanastongi (1903moh)23.06.2018
Skogshorn (1728moh)23.06.2018

LOKALE FJELL

Skogshorn

Begge har vi hytte i Valdres, Odd Petterson og jeg, så da bilen stoppet før Hønefoss på vei mot Jotunheimen, ble planene endret til topptur til lokale fjell. Vi hadde egentlig tenkt oss til Storjuvbreen innenfor Porten ved Galdhøpiggen.

Etter å ha tauet bilen til Hønefoss og fått låne bil av familie i nærheten (tusen takk Jørgen Haugen!) kjørte vi til Odds hytte, plukket opp turutstyr og fortsatte til Vaset og p-plassen nedenfor Skogshorn på selveste St.Hans aften.

Enkel fin sti å gå opp, flott utsikt fra toppen og absolutt verdt en tur. Denne toppen er svært synlig fra Nord Aurdal og jeg har mange ganger hver vinter kikket over mot Skogshorn på egne skiturer. Hyggelig endelig å kunne stå på toppen å se tilbake mot Valdres.

Skogshorn - Odd
Skogshorn – Odd

Et av ønskene på denne fjellturen, var å ligge i telt på årets lyseste natt. Vi kjørte ned i Hemsedal, inn Grøndalen, opp Hydalsvegen til Vavatn, der vi satte opp teltet på en liten kolle inntil veien. Flott vær, nydelig solnedgang og flott utsikt over Vavatn ga oss en fredelig og vakker midtsommernatt.

St.Hans kveld ved Vavatn, Hemsedal
St.Hans kveld ved Vavatn, Hemsedal

Ranastøngji

I litteratur om turer i Valdres, har vi lest om Ranastøngji, som med sine 1900 meter er et forholdsvis høyt fjell utenom Jotunheimen. Vi kjørte et par km inn til Vabuleino, parkerte og fulgte stien langs bekken nordover. Stien krysset etter hvert bekken og dreide av mot øst og videre oppover i lia. Etter en stund flatet terrenget ut og langt der fremme på den pannekakeflate fjellvidda så vi en varde. Tenkte med gru på foreldre som tar med ungene oppover fjellsiden og da de tror de er oppe, må de ta fatt på den laaange flat steinørkenen bort til toppen. Da trengs en sekk full av godsaker for å lokke ungene bort dit!

Turen opp er 6 km med en stigning på 750 høydemeter.

Selve toppen er beskjeden, men utsikten derfra er flott. På baksiden er det 550 meter nesten rett ned. Fylkesgrensa mellom Buskerud og Oppland går tvers gjennom toppen.

Odd på vei mot varden på Ranastøngji
Odd på vei mot varden på Ranastøngji
Ranastøngji - Knut
Ranastøngji – Knut

Enkelte ganger er det hyggelig å vandre på stier i grønne omgivelser og besøke topper man ofte ser fra bil- eller hyttevinduene.

Besøk din lokale topp!


Rondane: 3 topper (27.08.2016)   

BestigningerRondslottet (2178moh)27.08.2016
Storronden (2138moh)27.08.2016
Vinjeronden (2044moh)27.08.2016

DÅRLIG VÆR I VEST – FINT VÆR I ØST

Per Hunnes Hansen, Odd Petterson, og Knut Skallerud

Knut, Per og Odd
Knut, Per og Odd

Planen vår var å bestige Hellstugutindene denne siste helgen i august. For et par siden hadde vi gått opp Hellstugubreen fra Spiterstulen og sett tinderekka Hellstugutindene mot vest. Der så det flott ut og det ga mersmak.

Værmeldingen for dette området var dårlig, mens vi la merke til at været for Birkebeinerrittet fra Rena til Lillehammer var lovende. Slik også for været for Rondane. På veien over Sollihøgda endret vi plan og tok til høyre før Hønefoss og kjørte til Hadeland over Lyngnaseter til Gjøvik, Lillehammer og Otta, videre opp til Mysuseter og inn til parkeringsplassen ved Spranghaugen.

Været hadde ikke roet seg ennå, så med sterk vind og regnbyger fra siden gikk vi den drøye timen på grusveien inn til Rodvassbu. Planen om å ligge i telt hadde rett og slett blåst bort på veien inn til DNT hytta der den ligger i sørenden av Rondvatnet, så vi gikk rett til resepsjonen.

Ja da, sa verten, dere skal få seng i sovesalen i kjelleren. Så her ble det både seng og i spisesalen 3 retters hyggelig middag på en overfylt DNT-hytte.

Lørdag 27.08. var vi ikke alene på tunet på denne turisthytta som ble bygget i 1903 og overtatt av Turistforeningen i 1929. Her var vennegrupper, firmagrupper, jentegjenger og gutter på tur klare til avgang opp den bratte kneika bak hyttene med totusenmetere som dagens mål. Været var mye bedre enn kvelden før med solglimt, noen skyer og sønnavind til å leve med.

Rondvassbu
Rondvassbu
Varden på Rondslottet
Varden på Rondslottet

En lang streng av turfolk marsjerte av sted oppover bakkene mot stidelet på vel 1400 meter der man kan ta av til høyre mot Storronden. Alle gikk videre innover dalen langs Rondholbekken mot Rondholet og opp bakkene til skaret der man kan se over kanten og nordover i Rondane. Derfra tok vi 90 grader til venstre og opp bakkene til toppen av Vinjeronden. Herfra kunne man se dagens store mål for de fleste: Selveste Rondslottet på 2.178 meter.

Etter en rast på en ledig stein fulgte vi stien som dropper 60-70 høydemetre til det laveste punkt mellom Vinjeronden og Rondslottet og fulgte lett stien til toppen. Der oppe på Rondslottet står en stor flott firkantet varde, for anledningen frostet med et hvitt lag rim og omhyllet av tett tåke.

Bilder ble tatt av eget turfølge og for andre turfølger, sjokolade og litt drikke ble fortært og ned igjen til Vinjeronden det bar. Et fjell som nå lå badet i sol og fint vær. Tåka på slottet holdt seg der lenge, men måtte senere på dagen gi slipp for varmen fra sola.
De fleste av de andre turgåere vi møtte greide å komme seg opp på Rondslottet og var veldig fornøyd med sin innsats.

Ned fra Rondslottet mot Vinjeronden og Storronden
Ned fra Rondslottet mot Vinjeronden og Storronden

Vi ville mer og hadde helt siden kvelden før lurt på om det gikk an å gå rett opp til Storronden, uten å gå omveien ned til stikrysset på 1400 moh.

"Direkten" mellom Vinjeronden og Storronden
«Direkten» mellom Vinjeronden og Storronden

Fra skaret mellom Vinjeronden og Storronden gikk vi rett opp steinura uten problemer, skrånet så litt til høyre på toppen av bakken og gikk rett på varden på Storronden.

Varden på Storronden med Vinjeronden og Rondslottet i bakgrunnen
Varden på Storronden med Vinjeronden og Rondslottet i bakgrunnen

Hit hadde sommeren kommet tilbake, så her var det av med jakker og en lang hyggelig rast med andre turgåere. Utsikten sør- og østover herfra er storslagen. Ikke som i Jotunheimen til kvasse fjell, men til milevis store og åpne vidder.

Hjemturen ned til Rondvassbu er lang og dryg for tær og knær, med vel nede på tunet var stemningen på topp med fyr i badestampen og mange glade og fornøyde turgåere. Mange hadde denne dagen vært på sin første 2.000 meter topp og var stolte av det.

Vi hadde aldri vært på tur med så mange folk før, så vi trakk oss ned sydover til roen ved elven og satte opp våre telt og hadde en god natts søvn, bedre enn på 18 mannsrommet i kjelleren på Rondvassbu.

Tilbakeblikk på fjellene vi hadde besøkt
Tilbakeblikk på fjellene vi hadde besøkt
Kveldsro i Rondane
Kveldsro i Rondane