Breaking News

Vest-Jotunheimen

VestJotunheimen Lodalskåpa og Brenibba
To 2000 metertopper rager over Jostedalsbreen, Lodalskåpa 2083 og Brenibba 2017 moh. Bestigning av disse var det klare mål for Odd og Knut på pinseturen 2012.


Lovatnet
Pinsetrafikken var ikke så verst nordover ut fra Oslo fredagskveld 25. mai. Sola skinte, det var varmt og pent og Subaruen brakte oss raskt til Hemsdal for påfyll på tank og i mage før vi snart var på vei nedover mot Lærdal og fergen over til Sogndal. Hotellet i Skei i Jølster anbefales for overnatting og en stor god frokost før en lang dag til fots og på ski til Norges tak. 

Bødalsseter ovenfor Lovatnet ble passert i sommervarmt og herlig vær. Endel snø lå på stien på vestsiden av elva innover dalen. Vi bommet som så mange andre denne dagen på stien som tok av til venstre etter en kilometer fra Bødalsseter, en snarvei som ville brakt oss over en bro og direkte mot stien opp mellom fossene som renner ned fra Kåpevannet. En runde rundt Sætrevatnet og over det store snøraset fra Bødalsbreen ble resultatet.


Bødalsbreen, forsering av snøras på ski

Vel oppe på platået under Kåpevatnet, fylte vi opp drikkeflaskene med iste og vann og fortsatte oppå bekken til selve Kåpevatnet. Herfra 90 grader til høyre og opp Brattebakken, derfra videre opp til Veslekåpa, som ble passeres på østsiden. Nydelig vær med mange hyggelig folk til fjells. En stor del av dem lå i telt ved Ståleskar og hadde kommet inn via Erdalen og Småttene. De skulle fortsette Josten på langs dagen etter.
Vi parkerte skiene på den flate snødekte hylla under Lodalskåpa og gikk opp trinnene i den bratte snøbakken med stegjern og isøks opp til toppen.
Blikk stille på toppen, sol og fantastisk utsikt. Hurrungaene var lett gjenkjennelige mot øst.

http://www.klatrenorge.no/images/lodaltoppen.jpg
Toppen av Lodalskåpa – fantastisk utsikt sydover 

Vårt mål var begge 2000 metertoppene på Jostedalsbreen, så halv åtte om kvelden var vi nede ved utgangen av Ståleskar og fortsatte mot Brenibba. Fra toppen kunne vi nyte flott utsikt mot Lodalskåpa og teltleieren i kveldsol. Vel nede ved Ståleskar var klokken ti og det var for sent å returnere til bilen ved Bødalsseter, så vi fant oss en stein med en fin sitteplass nordvest for Ståleskar, på vestsiden av “Kåpa”. For en fantastisk solnedgang klokken elleve! 

http://www.klatrenorge.no/images/losol.jpg
Solnedgang nordvest for utgangen av Ståleskar

Sju kalde timer senere gikk vi vestover for å få varmen i tærne. Dunjakka hadde holdt overkroppen varm, men føttene var blitt kalde i løpet av natten da vinden som var helt fraværende dagen før, frisknet til så snart sola forsvant. Vi hadde kledd på oss alle klærne i sekken og hvilt oppå sekkene på steinen. Klokken 6 om morgenen var det flott å gå på ski på breen mot solstripene borte ved den store varden ovenfor Brattebakken, der vi spiste noen knekkebrødskiver med Vossakorv, skinkeost og syltetøy til frokost.

Vel nede i Bødalen et par timer senere tok vi en blund i lyngen da vi var trøtte etter en natt med svært lite søvn. 
Å komme ned fra breen var å møte våren på ny. Lukter, fulgekvidder og varm sol, grønne skudd på trærne, sauer og folk i shorts minnet oss på at sommeren stod for døren. 
http://www.klatrenorge.no/images/bodalselva.jpg
Bødalselva ved Bødalsseter

Hjemturen i bil via Strynefjellstunnellen og Lom med god middag på hyggelige Bessheim i flott vårvær gikk greit. Tidlig i seng etter en dusj på Beitobua.

Kort resumé: 1000 km i bil – to 2000metertopper på Norges tak, Jostedalsbreen i knallvær. Suksess etter fjorårets whiteout. 


“Whiteout” på Jostedalsbreen – med utgangspunkt Flatsteinbu
Planene var store, utsiktene til finvær små. Men når turen er bestemt et halvt år i forveien, håper man på det beste. Vi dro avgårde lørdag 14.05.11. Bare Odd og Knut denne gang, med bil over Valdresflya, innom bakeriet på Lom, videre gjennom Strynefjellstunellen (fy for et dårlig veidekke) og til Loen og Olden.


Oldedalen sett fra Kvamme. Fjellet Kattenakken til venstre for midten. 

Bilen parkerte vi ved Kvamme, syd for Oldevatnet, 40 moh. Opp gikk vi i stekende sommersol og slo leir på Kvamsætre 550 moh med flott usikt over bygda. Dagen etter bar det opp bare 100 høydemetre før skiene måtte på. Videre opp fjellsidene syd for elva Sulkja til Flatsteinbu, 1277 moh, en privat liten hytte der man kan overnatte mot betaling. Godt å komme i hus når tåka er tett og det begynner å sludde.

Etterhvert snødde det tett ute og vi kunne ikke fortsette opp på breen, så tiden ble brukt til flere høneblunder i soveposen utover kvelden.

http://www.klatrenorge.no/images/flatstenbu.jpg
Odd foran Flatsteinbu

Søndag morgen 16.05. så det like ille ut. Tåka lå tett og det var bare å snu seg rundt i soveposen og sove litt til. Men så lysnet det og skydekket sprakk opp vestover, så vi pakket sekken og la i vei, i håp om å kunne gå opp over breen og ned til Bødalsseter. Planene om å bestige Lodalskåpa og Brenibba hang i en tynn tråd. Vi kravlet til fots opp en bratt kneik rett ved hytta og fortsatte videre på ski inn på breen. Kompasskurs rett øst, oppover og oppover i slak stigning. 10 – 15 cm nysnø krevde brøyting av løype hele veien. Vi byttet på å “dra” som et sykkelteam. Da vi hadde kommet opp på 1500 moh tok vi av fellene og gikk fint uten, i retning rett øst på kompasset. 

Men så ble sikten dårligere og dårligere. Tjukk tåke la en klam hånd over tilværelsen og det begynte å snø og blåse. Det ble ingenting å feste blikket på. Ingenting å orientere mot. Alt var hvitt. Høyre, venstre, opp eller ned, forover eller bakover. Alt likt. Det eneste vi hadde var kompasskursen fremover og skisporet bakover. GPSen viste 1726 moh og med lengde og breddegradene fant vi vår nøyaktige posisjon på kartet. Vi spiste et par knekkebrødskiver og vurderte situasjonen. Vil det klarne opp? Vil vi treffe skisporet til de som går Josten på langs denne langhelgen, eller passerte de der i går? Odd har gått Josten både på langs og på tvers, men ikke opplevd så dårlig sikt som dette.  

På Jostedalsbreen er det kun et fåtall steder å komme seg ned fra breen. I tykk tåke er det ikke lett å finne disse exitene, så vi valgte det sikreste, å følge navlestrengen tilbake til sivilisasjonen. Nedover i sporet gikk det raskt uten feller og vips var vi nede ved fjellkammen bak Flatsteinbu igjen. Der var været bedre og vi nøt utsikten over Brenndalsbreen, fjellene og breene rundt Oldedalen. 

http://www.klatrenorge.no/images/flata468.jpg
Flatsteinbu ligger på Flatefjellet og er synlig nederst på bildet.

Den bløte snøen som hadde falt var bløt og glatt og ga oss store utfordringer i den bratte nedkjøringen mellom Flatsteinbu og Kvamsetra. Et overflateskred var lett synlig nederst i bakken lengst vest og vi utløste selv et par mindre skred. Denne skråningen minnet om Holmbukttind i Lyngen en varm maidag etter styrtregn på nasjonadagen for noen år siden. Ikke å spøke med! 

Videre ned til bilen på sti gikk det greit og kjøreturen via Innvik, Utvik, Bykjelo, Sogndal og Lærdalsøyri og videre til Beito om kvelden var praktfull i skiftende Vestlandsvær og vårgrønne fjellsider med hjorteflokker beitende langs veien. For en fantastisk del av Norge vi har besøkt! Turen nedover Valdres på 17. mai ble en paradetur blant musikkorps og bunadskledde valdriser i nydelig vårvær, et vær vi gjerne ville hatt på toppen av Jostedalsbreen.



Søndag på Kyrkja – 2032 moh 
Kyrkja er ikke akkurat noe klatrefjell, men det er så kjent og flott å se på at opp på den toppen må man bare.
Er du ingen klatrer, men glad i å gå i fjellet, har gått Besseggen og Knutshø og har lyst på noe tilsvarende vanskelig, er Kyrkja midt i blinken.
Har du klatret Storen, er faktisk også en tur på Kyrkja vel verdt turen.


http://www.klatrenorge.no/images/kyrkja468.jpg

Noen fjell skiller seg ut ved sin flotte form. Tenk på Stetind i NordNorge, som rager majestetisk opp fra Tysfjorden. Med sine 1392 moh er den jo ikke engang med på listen over topper over 2000 moh. Likevel har den høy status blant fjellfolk og er til og med kåret til Norges nasjonalfjell. (Se vår tur dit under menyvalg NordNorge).
Kyrkja er også et vakkert fjell og har blitt ett av de mest populære fjell å bestige i Norge. Utallige fjellvandrere og barnefamilier er på toppen hvert år. Med sitt kirkespir står fjellet midt i Jotunheimen som senit i jotnenes rike. Hit man kan komme gående fra Gjendebu og Olavsbu, Spiterstulen eller Skogadalsbøen. Herfra renner det også elver ut i alle retninger. Overnattingsstedet Leirvassbu er et fint utgangspunkt for turen. 

Odd, Ståle og Knut hadde gått Dyrhaugsryggen dagen før og vi bestemte oss for å gå på Kyrkja søndagen. Datoen var 8.8.2010 – en meget flott dag med sommertemperatur. Fra teltet i Ringsdalen bare det avgårde med bil over Sognefjellet og inn bomveien til Leirvassbu. Kaffe og vaffel med rømme smakte utmerket før vi la i vei bortover grusveien vest for Leirvatnet. Vi valgte å følge veien til hovedstien mot Gjendebu tok av fra grusveien. Her fylte vi vannflaskene og gikk videre over kollen og ned til det lille passet mellom Leirvatnet og Øvre Høgvagltjønn. Herfra går en meget tydelig sti i retning Kyrkja, men vi gikk litt lenger nord eller nærmere Leirvatnet og kom innpå stien oppe i lia. Det beste er å finne stien, for den er lett å følge og man slipper å hoppe fra stein til stein.

Ikke vanskelig er det å finne veien videre opp mot foten av fjellet, ei heller videre oppover sydryggen mot toppen. Nesten oppe er det klyving et par steder, der man må holde seg fast og ikke ha for mye høydeskrekk. På vår søndagstur var det noen voksne som ga seg under toppen, mens barn i barneskolen kløv opp med hjelp av mor og far.

Fra toppen har man utsikt over store områder av Jotunheimen. Her satt vi på de røde steinene i varmt sommervær i vindstilla og nøt utsikten i alle retninger.

Turen ned gikk raskt og vi tok stien langs vestsiden av Leirvatnet, som var en mye finere vei å gå enn den omveien vi gikk opp.

Hjemturen på 5 timer og nesten 40 mil til Osloområdet ble drøy en søndagskveld for Odd og Knut, mens Ståle dro vestover til Breheimen for flere fjellturer. Han skulle nyte de siste sommerferiedagene og bestige noen topper på vei hjem til Bergen. Bildet under viser Odd og Ståle på toppen av Kyrkja.

http://www.klatrenorge.no/images/kyrkjaodd468.jpg   

Hestbrepiggene og Store Smørstabtind + Sykkeltur = God Helg
Kristi himmelfartsdag 2003, nærmere bestemt 29. mai, dro vi avgårde med sykler på taket og fjellski i bilen. Opp mot den store blå himmelen og de hvite vidder.

Tindene rundt Smørstabbreen

Turen gikk fra våren på Østlandet oppover Valdres til Beitostølen, der vi satte av syklene. Ferden videre gikk over den snødekte Valdresflya der vi de to foregående år har tilbrakt Kristi Himmelfartsdagene på Nautgardstind, Besshø og Surtingssui. Denne gang skulle vi lenger vest og fortsatte forbi Randsverk ned til Vågå og Lom og til Skjåk. Der bor vår venn Jan Terje som vi ble kjent med under et Formel 1 løp i Milano. Han eier en fin seterhytte på Neto seter.

Etter kaffe og kaker fortsatte vi til setra høyt oppe i lia under Hestbrepiggene og sov godt omgitt av koselige tømmervegger. Snøen var gått i sydhellinga der setra ligger, så vi måtte traske til fots første stykke oppover i lia fredag morgen 30. mai. Vel oppe på snøen kunne vi nyte blå himmel med slørlette skyer, men kald vind på toppene. 

Nå er ikke Hestbrepiggene de skarpeste piggene i Norge. Ingen spisse tinder som navnet skulle tilsi. De er avrundede og snille og fine for lange vårskiturer. Vi tok 2000 metertoppene 2103, 2132, 2160, 2112, 2143 og 2051 etter tur bortover mot vest og gikk hjem via en nydelig utforkjøring ned Høybreen og over Høybreavatnet i nydelig kveldssol.

Lørdag morgen spratt vi opp, vasket seterhytta og koste oss litt i solveggen før vi kjørte opp Sognefjellsvegen til Krossbu. Der var det mange vårskiløpere som gikk på tur innover Smørstabbreen og på toppene omkring. Noen med telt og hund og andre på dagstur. Vi tok løypa opp mot breen, holdt venstre side og fortsatte opp på toppen av Store Smørstabtind 2208 moh. Tok av skiene siste stykke opp den siste bakken og kunne nyte utsikten utover fjellheimen i blikk stille og sol på denne siste dag i mai.

Om kvelden kjørte vi til Lom, Vågå og over Valdresflya til Beitostølen der vi overnattet. Søndag morgen var det blitt sommermåneden juni! Fram med syklene og vi la i vei oppover veien til Båtskaret. Videre ned til Bygdin og hilste på båten som lå og ventet på sommersesongen. I det knallfine været syklet vi bort veien til det nedlagte hotellet Bygdisheim hvor vi rastet før returen til Peppes Pizza og uteresturant på Beitostølen. Gjett om det smakte med pizza og mange varmegrader i solveggen. 

Utrolig hva man kan få ut av et par fridager! Hestbrepiggene – Store Smørstabtind og sykkeltur i Jotunheimen.