Breaking News

Jotunheimen

ØstJotunheimen Vårtur i Leirungsdalen 2012

Våren 2012 var merkelig. Sommervarmt i mars, snøen forsvant og dårlig skiføre i påsken de fleste steder. Sommerdekkene ble montert, men så kom det et snøfall til fjells som inviterte til høyfjellsskitur i april. På igjen med vinterdekkene og frem med fjellski og støvler. Søndag 29.04.12 ble det frokost hos Odd og Berit på Beito og etter en liten biltur inn til Valdreflya, var vi på ski i strålende vær og på 5 – 6 cm ny styresnø innover mot Leirungsdalen.

http://www.klatrenorge.no/images/subaruoddbe.jpg
Odd og Berit klare til start på Valdresflya

Knut hadde aldri gått Leirungsdalen helt til bunns, så det var dagens mål å se over kanten og ned i Svartdalen, der vi tidligere har vært på vei opp på Knutholstind og gått Torfinnstindtraversen.  Vi koste oss på nysnøen innover, rundet Raudhamran på nordsiden og hadde en lunsjstopp med utsikt mot store og ærverdige Munken.  Vi fulgte dalen innover og slakt oppover med sola etterhvert i ansiktet fra en knallblå himmel og vindstille. En helt praktfull dag!

http://www.klatrenorge.no/images/leirodd.jpg
Odd peiser på innover Leirungsdalen

http://www.klatrenorge.no/images/svartdal.jpg
Svartdalen mot Gjendebu

Vi tok oss god tid innover og brukte 4,5 timer til enden av dalen til vi kunne se ned i Svartdalen som går på tvers av Leirungsdalen, et hakk lavere i terrenget. Men så kom vi på at bommen ved Gardli ovenfor Beitostølen stenger kl 20.30. Etter det tidspunkt er veien over Valdresflya stengt og vi ville ikke kommet oss ut av bommen. Vi gikk derfor fort tilbake til bilen på 2,5 timer og rakk bommen med noen få minutter. Hurra! En knalltur endte bra!



Vårtur ved Bitihorn 2010

Magne på bløt vårsnø nord for Bitihorn

Magne, Odd og Knuts faste vårtur ble av praktiske grunner dette året kombinert med dugnad på hytta til Odd og Berit. Fredag 21. mai dro vi avgårde oppover Valdres og planen var to dager jobbing og én dags skitur. Pinseaften 22. mai gikk med til beising og kutting av skiferstein til bodtak, 1. Pinsedag 23. mai ble det jobbet hardt med beising og rydding av tomt og bortkjøring til nærmeste miljøstasjon med to tilhengerlass rot og skrot fra byggeplassen.

Premien for innsatsen var en skitur innenfor Bitihorn. Vi parkerte ved samecampen og labbet avgårde på bløt vårsnø innover nord for Bitihorn. Sola skinte, bekkene hadde åpnet seg og det var varmt og sommerlig. Med kun en ukes tid til kalenderen skiftet over til juni, skjønte vi at skisesongen var på hell. Ikke en sjel å skimte så langt øyet kunne se gjennom solbrillene i det sterke vårlyset.

http://www.klatrenorge.no/images/bitibua1.jpg
Jakthytta innenfor Bitihorn

Målet for turen var jakthytta som en kamerat av Magne har pusset opp, vakkert beliggende midt inne på vidda vest for Bitihorn. Den ligger i ly en stor stein som var perfekt for en lang rast. Gjett om vi koste oss etter to dugnadsdager med beising og vinkelsliper!

http://www.klatrenorge.no/images/bitibua1stein.jpg
Magne og Odd raster rett ved jakthytta


Knut nyter sola ved jakthytta

Tidligere bilder fra området:


http://www.klatrenorge.no/images/tjornholstind.jpg
Odd og Magne på Steinflytind

http://www.klatrenorge.no/images/tjonnh211468b.jpg
Tjønnholstinden sett fra Steinflytinden

http://www.klatrenorge.no/images/kalvehogdi.jpg
Kalvehøgdene

http://www.klatrenorge.no/images/gundersenraslet.jpg
Trond Gundersen på Raslet

http://www.klatrenorge.no/images/beito19468.jpg
Knut og Odd på vei opp til Steinflytind og videre til Tjønnholstind



Bitihorn fra skiløypene ved Beitostølen


Pinsetur til 2 x 2258 moh
Klatrenorge dro i pinsen 2001 til området rundt Russvann nord i Jotunheimen. På begge sider av Russvann ligger det en topp med akkurat samme høyde, nemlig 2258 moh. Bildet viser Nautgardstind, den andre heter Besshø. Begge toppene krevde lange og fine skiturer for å bli besteget.

Vi kjørte riksvei 51 over Valdresflya, parkerte der elven fra Russvann, Russa, krysser veien. Derfra gikk vi på bena opp til snøkanten på ca 1000 moh. Basecamp ble laget ved en stor stein.

Opp med teltet og inn med soveposer og annet utstyr. Lette sekker med det vi trengte for en lang dagstur ble gjort klare og avsted det bar etter et måltid i le bak den store steinen.

NAUTGARDSTIND
http://www.klatrenorge.no/images/nautgardstind468.jpg
Nautgardstind badet i ettermiddagssol

Vi gikk vestover til vi kom til Tverråi. Derfra dreide vi nordvestover mot selve målet for dagen, Nautgardstinden. På noen steiner oppi bakken måtte vi ta en rast for tåke og snø gjorde sikten vanskelig. Men et par brødskiver og litt trailmix gjorde underverker måtte på kropp og vær. Vi kunne igjen skimte toppen. Oppover og oppover det bar, på feller, som ble tyngre og tyngre og tyngre etter som de ble vårtere og våtere. Men høyere opp møtte våre våte feller nysne og det var ikke noen god kombinasjon. Ising og kladding!

Vi nådde skulderen på nordsiden av fjellet og kunne se ned på Nautgardsbreen. Solen tittet fram og vi satte inn støtet mot toppen. Av med skiene og oppover det bar med skistaver til støtte i den bratte bakken.

På toppen kunne vi se sydover til Bitihorn og veien over flya, nordvestover mot Glittertind som var innhyllet i tåke og snødrev.

Toppen er flat og det kreves ingen klatrekunnskaper eller utstyr å komme opp dit. Men en fin topp som ser snill ut fra øst og skarp og tøff ut fra vest og nord. Et trivelig bekjentskap.

Vi hadde under planleggingen ønsket å plukke med oss noen flere totusenmeterstopper. Derfor la vi i vei nordover mot Stornubben (2174 moh). På veien dit var vi oppom et par navnløs koller på 2194 og 2098 moh. Men på den siste kom tåka og snøværet, så vi måtte vente noen minutter til bygene var forbi. Vi fikk et glimt av Stornubben og la i vei etter kompasset. Her oppe var det skiføre, men opp ura mot toppen måtte skiene bæres mellom steinene.

Vel oppe på toppen blåste det kraftig, så oppholdet der ble kortvarig.

Herfra fulgte vi en rygg i østlig retning, og hadde det mektige Hindholet på høyre side. Her har det ligget en bre engang, men nå er det igjen et dypt gjuv med stupbratte vegger. Vannet Hindtjørnin (1725 moh) lå nå under is og sne.

Vi hadde så en nydelig skitur på østsiden av Russli-Rundhøi og ned til teltet, som slett ikke var lett å finne igjen blant bare flekker og steiner.

Vinden var kraftig fra vest og isen i bekken frøs på, men i våre varme poser var det godt og varmt. Middagsrettene (de orange frysetørrede fra Tromsø) smakte som vanlig utmerket. Ute ble det ikke mørkt denne pinseaften, men vinden var kraftig fra vest og søvnen ble noe oppstykket den natten.

BESSHØ
http://www.klatrenorge.no/images/bessho468.jpg
Utsikt fra Besshø mot Gjende og toppene rundt

Litt slitne etter 13 timers turen dagen før labbet vi avgårde over myrene bortover mot oset ved Russvann. Av og på med skiene 20 ganger. Solen stekte fra skyfri himmel denne fantastiske første pinsedagen. Men hvor var alle folkene? Dagen før hadde vi ikke sett et eneste menneske på turen opp til Nautgardstind. Ville vi treffe noen fjellskigåere i dag? Er det norske folk blitt en gjeng slappfisker som bare sitter på kafé og drikker café au lait?

Etter en lang rast ved hengebrua ved oset la vi i vei de 1100 resterende meterne til toppen av Besshø. Først opp lia syd for oset, deretter bortover på nordsiden av Bessvannet syd for Bukkehøi. I enden av vannet så vi ned på Besseggen, den populære turen som så mange nybegynnere i fjellet tar hvert år. Vi var innom tanken på å ta den i pinsen med ski på bena.

Vi tok peiling på å gå opp Brui en nodøstlig skulder på Besshø. Men da vi nermet oss, var det en dyp dal imellom oss og den. Kursen ble lagt mer vestlig til en snøarm vest for Besshøbreen.

Etter mange høydemetre nådde vi snøarmen og kunne se ned i det steinete stupet på vestsiden av Besshø.

Som i går satte vi fra oss skiene og tok det siste bratte stykket opp på bena med skistaver i hendene. Her bør man ikke miste fotfestet på vei ned, da blir det noen hundre meters rutsjebane før bunnen nås.

På toppen var det blikkstille, som det ofte er hvis toppen er flat. En helt fantastisk utsikt over hele Jotunheimen, varm sol og tid for en rast og litt å drikke.
Vi så klart og tydelig Store Skagastølstind i det fjerne og et hav av topper badet i hvit snø og sterk vårsol fra skyfri himmel.

Glittertind mot nordvest, Rondane mot nord og Bitihorn mot syd, langt der nede.

Hvordan skal man få tid til å nå alle toppene i løpet av et liv? 


——————————————————————————–

Surtningssui 2368 moh på ski Surtningssui_fra_nordUnder fjorårets vårtur til Nautgardstind og Besshø ble planen lagt. Surtningssui fra baksiden skulle vi ta med ski på bena. SURTNINGSSUI
http://www.klatrenorge.no/images/surtningssui468.jpg
Adkomst opp snøbakken på høyre side

Baksiden, ja hva er nå det på en fjelltopp? Når det gjelder Surtningssui, bestiges den for det meste fra Memurubu om sommeren av glade vandrere.

Vi ville derimot ta den om vinteren fra nordsiden. Fra toppen av Besshø så vi i fjor den lange hvite flaten som reiser seg 1000 meter opp fra Russvatn.

Som sagt så gjort.

Odd, Magne og Knut dro av gårde via en hytteovernatting på Beito med bil over Valdresflya Kr Himmelfarts dag 2002, nærmere bestemt 9. mai. Der elva kommer ned fra Russvatn, parkerte vi og labbet avgårde på snøklatter opp kjerreveien til Russvatn. Sikkert 50 ganger av og på med skia med tung ryggsekk på ryggen!

Vel framme ved hengebrua over oset ved Russvassbuivar det greit med en liten rast, før vi nølende gikk på land langs vannet Russvatn. Om ikke lenge prøvde vi oss på isen og det gikk fort unna mot vest og glitrende fjelltopper i vårsola.

Teltet ble satt opp ved Blåtjørnodden, på en stor bar flekk like ved en frisk og innbydende liten bekk.

Morgenen etter kom det en regnskur, så vi drøyde starten på turen opp mot Surtningssuis topp. Vi slapp å ha med klatreutstyr for denne toppen er ikke noe vanskelig å komme seg opp på. Den krever bare en lang skitur for å nås.

Teltet ble stående og vi ble gåeende, oppover og oppover til vi kom oss opp over 2000 meter. Der rastet vi, var innom et par tre høyder, hvorav den høyeste er 2.222 moh.

Men hvor var toppen? Det så ut som den laget sitt eget vær, for innhyllet i en skydott var den i hvertfall.

Vi tok peiling på en hvit bratt bakke opp over en snøleppe og jommen var det ikke en mulighet, men der måtte vi holde tunge rett i munnen.

Opp på kammen og fram med kamera og om litt var toppen besteget i tjukk tåke.

Her hadde Venstremannen Johan Sverdrup uttalt seg om at dette var Jotunheimens beste utsikt. Og vi så ingenting. Nei nei.

Ned bar det og god tid hadde vi så litt klyving i bart fjell kunne friste. En avbåst rigg lå der østøver og bare ba om å kjelt med. Av med skiene og avsted det bar. Det var godt å ta i fjellet igjen. Årets første klatretur tok vi bort til 2078 moh i retning Besshø. Anbefales!


———————————————

 Styggebretindan Basecamp_ved_RussvannStyggehøbretindan eller som det står på gamle Jotunheimenkart Styggebretindan er et fjellmassiv som ligger mellom Gjende og Glittertinden.

Uvær over Styggebretindan
http://www.klatrenorge.no/images/styggehobre468.jpg

Vi velger her å kalle fjellet Styggebretindan, fordi det nye navnet er misvisende. Styggehøi er et et annet fjell som ligger fire km N/Ø for Styggebretindene. Navnet sitt har fjellet fra Styggebreen som fjellet er omkranset av.

Nå består Styggebretindan av flere fjell, alle stikker opp av Styggebreen. Det er to hovedfjell, Nordre og Sørøstre Styggebretind. Mellom disse går den kvistede skiløypa i påsken.

Sørøstre består av tre topper, som vi planla å legge under våre føtter denne dagen.

Fra vår teltleir ved Blåtjørnodden ved Russvann tok Odd, Magne og Knut fatt på bakkene opp mot Blåtjørnholet dagen etter at vi hadde vært på Surtningssui under vår Kr.Himmelfartsdagstur 2002.

Været var nydelig, sol fra skyfri himmel og så varmt at vi gikk i bare superundertøy første del av turen.

Vel oppe på flatene kom det en kald vind fra Blåbreen som gjorde at vi etterhvert fikk på mer klær.

Inne ved Blåtjin (1580 moh) satte vi på feller under skiene og kunne gå rett opp mot den ene av de tre toppene på S/Ø Styggebretind.

Etter en rast på et avblåst svaberg var det ingen sak å gå opp på 2067, som egentlig bare er en kul i terrenget og ikke noe prangende tind.

Været var etterhvert blitt anderledes. Grå skyer og vind var mer karakteristikken på situasjonen.

Vi labbet med feller under skiene bort til 2142 og derfra opp på selve toppen 2232. Herfra var det et fint utsyn mot rekken av fjell som strekker seg fra Veotindan bort til Surtningssui.

Vi gikk og siklet på denne rekken av topper begge dager, men rakk ikke å ta hele raden på denne turen. Det ser ut som en veldig lett fin skitur, bare opp og ned på 2000 meter topper med ski på bena. Eneste utfordringen er at skituren befinner seg inni fjellheimen, så man må ha en “basecamp” å starte fra.

Fra toppen av 2223 S/Ø Styggebretind går det en fin smal egg over til nettopp den omtalte fjellrekken. Senere så vi den fra siden og kunne konstatere at den ikke egner seg for en tur der man skal dra med seg skiene og ikke på en dag som denne med endel vind. Best for en klatretur på sommerstid.

Vi valgte å kjøre på ski ned på Styggebreen under Styggebreskaret, der den kvistede løypa passerer. Videre nedover var fellene fine å ha fordi vi kunne kjøre rett nedover uten for mye sikk sakk kjøring.

Vel nede ved Blåtjin tok vi av fellene og fortsatte mot Russvatn med store svarte skyer truende bak oss fra vest.

En middag ble fortært ved teltet, alt ble pakket sammen og vi fulgte stranden på nordsiden av Russvatn til hengebrua og derfra ned til bilen. Akkurat i det vi setter oss i bilen begynte det å regne. Snakk om flaks!

Turen til Styggebretindan var over 15 km og avstanden fra teltet til bilen var 15 km, så tilsammen ble det over 3 mil denne dagen. Men så var vi ski 10 timer da!

På ski og på ski. Fra oset ved Russvatn og ned på denne tiden av året er ikke å anbefale, det er stykker med snø og det er stykker uten snø. Man må ta av og på skiene i eningen. Og med ryggsekken full av telt og utstyr blir det tungt.

Men området rundt Russvatn er et fantastisk område for en vårtur. Mens det stod hundre biler på Valdresflya Kr. Himmelfatsdag og folk pilte overalt som lemen, så ikke vi en eneste sjel på våre turer innenfor Russvatn. Helt topp!