Breaking News

Hardangervidda

Påsketur 2016

Morgentoget fra Oslo lørdag før Palmesøndag. Toget er fullt av skiturister i anorakker, gensere, skibukser, nikkerser. Hyllene er fulle av ryggsekker. Folk skravler og ler. Andre leser krimbøker. Det er påske i Norge. Folket drar til fjells.

Vi er tre turkamerater som også skal på tur. Klatrekompis Per Hunnes Hansen, turkamerat gjennom 50 år Odd Petterson og undertegnede, hadde satt av 4 dager for en hytte til hyttetur før hver og en av oss skulle på familietur til påskefjellet. En glimrende påskekombi.

Det blåser mye allerede nede i Nesbyen. Hvordan er det da i høyfjellet? Yr meldte om 12 – 15 m/sek. Riksvei 7 er stengt. Blir det for tøft å gå fra Finse på 1222 moh og opp til over 1500 moh på vei til Geiterygghytta?

Odd på Finse
Odd på Finse

Sola skinte på Geilo. Sola skinte på Ustaoset. Men ikke på Finse. Gråvær og snøbyger, vind og nullføre. 10 – 15 likesinnede labbet avgårde oppover mot Omnsbreen med vinden inn fra venstre. Turen gjennom Kjerkedøri var vi blitt frarådet i dag. Vi så til neste bjørkekvist og det holdt. Varme og tette jakker med hette, solbriller og doble votter hjalp mye.

Sola bryter gjennom på et vindfylt Omnsvatn. Foto: Odd Petterson
Sola bryter gjennom på et vindfylt Omnsvatn. Foto: Odd Petterson

Vi kom oss over til Omnsvatnet og der kom jammen sola fram i det vi dreide nordover og fikk vinden i ryggen. Glatte ski krevde mye staking fram til Geiterygghytta (DNT) som ligger der ved siden av sine stygge høyspentmaster.

Geiterygghytta
Geiterygghytta

Vi var heldige og fikk en 4-roms bås i annekset, en kjempegod 3 retters middag sammen med hyggelige bergensere og stor stemning i matsalen.

Palmesøndag – Dag 2
Tøff start på dagen var det å gå opp bakkene nordover fra Geiterygghytta. 200 høydemetre opp rett etter frokost, med masse tungt drikke i sekkene. I dag skulle vi gå over 3 mil og føret var ikke så lett. Etter mildværet en uke i forveien var det knallhard snø under skiene med et lett melisdryss av tørrsnø over det hele, her og der. Med isklister under midten påsmurt et tjukt lag blå voks, var det ikke fritt for at det lugget litt nå og da, spesielt nedover etter at vi hadde kommet oss over toppen ved Vasshellerbrotet. Derfra svingte løypa ned til venstre i Rossdalen og så oppover på østsiden av den karakteristiske toppen Bolhovd på 1507 moh som våre bergenske middagsvenner hadde som lokalt favorittmål. Fellene var gode å ha opp disse bakkene. Etter Bolhovd ble føret bedre med et godt lag nysnø så den slake oppoverbakken mot Kongshelleren gikk greit.

Hardt føre med et lag nysnø der det ikke var blåst bort. Her er Per og Knut på vei mot Kongshelleren. Foto: Odd Petterson
Hardt føre med et lag nysnø der det ikke var blåst bort. Her er Per og Knut på vei mot Kongshelleren. Foto: Odd Petterson

Et perfekt sted å spise lunsj er den selvbetjente DNT-hytta Kongshelleren. Midtveis mellom Geitrygghytta og Iungsdalshytta i åpent og pent terreng ligger den. Sjarmerende med 2 soverom, stue og kjøkkenkrok, samt uthus. Flere engelskmenn dukket av en eller annen grunn opp akkurat her.

Kongshelleren
Kongshelleren

Så økte vinden og det ble dårlig sikt. Vi pushet på over Volavatnene og ble blåst ned i Vestre Iungsdalen. Steinhard snø og kastevinder bakfra krevde at vi gikk på bena ned bakkene og tviholdt på skiene. Vel nede i dalen ble vi blåst østover mot den lille seterbygda ved Iungsdalshytta og måtte ploge på flatmark. Hei og hå hvor det gikk!

Vel framme fikk vi hyggelig mottakelse, eget rom, dusj og helt fantastisk god 3 retters middag.
Stor stemning i den trange matsalen fra første spiseskje.

Iungsdalshytta
Iungsdalshytta

Dag 3 – Vind både bakfra og forfra
Fortsatt vestavind ga oss god bør ut på Iungsdalsvatnet og rundt Stolsnuten 1480 moh. Men så rundet vi fjellet og la kursen sydvestover oppover mot Flyane og fikk vinden inn fra høyre. I bunn av bakken smurte vi på universalklister på boks, som satt litt vel godt så vi labbet i vei oppover en laaaaang bakke. Flyane består av store vidder og lange slake bakker som aldri tar slutt. Etter en rast bak en stein og utforkjøring med knall og fall, kom sola frem og det ble riktig så vakkert i fjellheimen. På den siste toppen før nedkjøringen til Strandavatnet kunne vi se hele Hallingskarvet mot vest. Et flott skue.

Hallingskarvet sett fra nordøst
Hallingskarvet sett fra nordøst

Raggsteindalen turisthytte var stengt denne påsken, så vi hadde bestilt rom på den private Storestølen, der vi fikk nyoppusset rom med eget bad. Riktig luksus!

Dag 4 – Slalombakke og trikkespor
Bestyreren på Storestølen kjørte oss til bunnen av slalombakken i Sudndalen, for overflaten på Strandavatnet hadde smeltet og var helt blank som en skøytebane. En skiturist vi ble kjent med ved middagen, hadde gått over til Raggsteindalen og måtte sette på feller for å komme fram i den sterke vinden på den glatte isen.
Fra toppen av slalombakken i Sudndalen entret vi sivilisasjonens oppkjørte skispor i form av doble trikkeskinner. Disse brakte oss til Vestreim, et populært turmål for Geilobeboerne.

Etter en rast gikk vi siste stykke inn til Havsdalen og ned til Geilo der vi etter besøk i bygdas utallige sportsbutikker og en elendig og dyr lokal matbit, tok vi toget tilbake til Osloområdet.

Konklusjon: En perfekt 4 dagers runde før familiepåsken kunne ta til for alvor. Anbefales!

Målet er nådd. Geilo!
Målet er nådd. Geilo!