Breaking News

Hardangervidda

Påsketur 2016

Morgentoget fra Oslo lørdag før Palmesøndag. Toget er fullt av skiturister i anorakker, gensere, skibukser, nikkerser. Hyllene er fulle av ryggsekker. Folk skravler og ler. Andre leser krimbøker. Det er påske i Norge. Folket drar til fjells.

Vi er tre turkamerater som også skal på tur. Klatrekompis Per Hunnes Hansen, turkamerat gjennom 50 år Odd Petterson og undertegnede, hadde satt av 4 dager for en hytte til hyttetur før hver og en av oss skulle på familietur til påskefjellet. En glimrende påskekombi.

Det blåser mye allerede nede i Nesbyen. Hvordan er det da i høyfjellet? Yr meldte om 12 – 15 m/sek. Riksvei 7 er stengt. Blir det for tøft å gå fra Finse på 1222 moh og opp til over 1500 moh på vei til Geiterygghytta?

Odd på Finse
Odd på Finse

Sola skinte på Geilo. Sola skinte på Ustaoset. Men ikke på Finse. Gråvær og snøbyger, vind og nullføre. 10 – 15 likesinnede labbet avgårde oppover mot Omnsbreen med vinden inn fra venstre. Turen gjennom Kjerkedøri var vi blitt frarådet i dag. Vi så til neste bjørkekvist og det holdt. Varme og tette jakker med hette, solbriller og doble votter hjalp mye.

Sola bryter gjennom på et vindfylt Omnsvatn. Foto: Odd Petterson
Sola bryter gjennom på et vindfylt Omnsvatn. Foto: Odd Petterson

Vi kom oss over til Omnsvatnet og der kom jammen sola fram i det vi dreide nordover og fikk vinden i ryggen. Glatte ski krevde mye staking fram til Geiterygghytta (DNT) som ligger der ved siden av sine stygge høyspentmaster.

Geiterygghytta
Geiterygghytta

Vi var heldige og fikk en 4-roms bås i annekset, en kjempegod 3 retters middag sammen med hyggelige bergensere og stor stemning i matsalen.

Palmesøndag – Dag 2
Tøff start på dagen var det å gå opp bakkene nordover fra Geiterygghytta. 200 høydemetre opp rett etter frokost, med masse tungt drikke i sekkene. I dag skulle vi gå over 3 mil og føret var ikke så lett. Etter mildværet en uke i forveien var det knallhard snø under skiene med et lett melisdryss av tørrsnø over det hele, her og der. Med isklister under midten påsmurt et tjukt lag blå voks, var det ikke fritt for at det lugget litt nå og da, spesielt nedover etter at vi hadde kommet oss over toppen ved Vasshellerbrotet. Derfra svingte løypa ned til venstre i Rossdalen og så oppover på østsiden av den karakteristiske toppen Bolhovd på 1507 moh som våre bergenske middagsvenner hadde som lokalt favorittmål. Fellene var gode å ha opp disse bakkene. Etter Bolhovd ble føret bedre med et godt lag nysnø så den slake oppoverbakken mot Kongshelleren gikk greit.

Hardt føre med et lag nysnø der det ikke var blåst bort. Her er Per og Knut på vei mot Kongshelleren. Foto: Odd Petterson
Hardt føre med et lag nysnø der det ikke var blåst bort. Her er Per og Knut på vei mot Kongshelleren. Foto: Odd Petterson

Et perfekt sted å spise lunsj er den selvbetjente DNT-hytta Kongshelleren. Midtveis mellom Geitrygghytta og Iungsdalshytta i åpent og pent terreng ligger den. Sjarmerende med 2 soverom, stue og kjøkkenkrok, samt uthus. Flere engelskmenn dukket av en eller annen grunn opp akkurat her.

Kongshelleren
Kongshelleren

Så økte vinden og det ble dårlig sikt. Vi pushet på over Volavatnene og ble blåst ned i Vestre Iungsdalen. Steinhard snø og kastevinder bakfra krevde at vi gikk på bena ned bakkene og tviholdt på skiene. Vel nede i dalen ble vi blåst østover mot den lille seterbygda ved Iungsdalshytta og måtte ploge på flatmark. Hei og hå hvor det gikk!

Vel framme fikk vi hyggelig mottakelse, eget rom, dusj og helt fantastisk god 3 retters middag.
Stor stemning i den trange matsalen fra første spiseskje.

Iungsdalshytta
Iungsdalshytta

Dag 3 – Vind både bakfra og forfra
Fortsatt vestavind ga oss god bør ut på Iungsdalsvatnet og rundt Stolsnuten 1480 moh. Men så rundet vi fjellet og la kursen sydvestover oppover mot Flyane og fikk vinden inn fra høyre. I bunn av bakken smurte vi på universalklister på boks, som satt litt vel godt så vi labbet i vei oppover en laaaaang bakke. Flyane består av store vidder og lange slake bakker som aldri tar slutt. Etter en rast bak en stein og utforkjøring med knall og fall, kom sola frem og det ble riktig så vakkert i fjellheimen. På den siste toppen før nedkjøringen til Strandavatnet kunne vi se hele Hallingskarvet mot vest. Et flott skue.

Hallingskarvet sett fra nordøst
Hallingskarvet sett fra nordøst

Raggsteindalen turisthytte var stengt denne påsken, så vi hadde bestilt rom på den private Storestølen, der vi fikk nyoppusset rom med eget bad. Riktig luksus!

Dag 4 – Slalombakke og trikkespor
Bestyreren på Storestølen kjørte oss til bunnen av slalombakken i Sudndalen, for overflaten på Strandavatnet hadde smeltet og var helt blank som en skøytebane. En skiturist vi ble kjent med ved middagen, hadde gått over til Raggsteindalen og måtte sette på feller for å komme fram i den sterke vinden på den glatte isen.
Fra toppen av slalombakken i Sudndalen entret vi sivilisasjonens oppkjørte skispor i form av doble trikkeskinner. Disse brakte oss til Vestreim, et populært turmål for Geilobeboerne.

Etter en rast gikk vi siste stykke inn til Havsdalen og ned til Geilo der vi etter besøk i bygdas utallige sportsbutikker og en elendig og dyr lokal matbit, tok vi toget tilbake til Osloområdet.

Konklusjon: En perfekt 4 dagers runde før familiepåsken kunne ta til for alvor. Anbefales!

Målet er nådd. Geilo!
Målet er nådd. Geilo!

——————————————————————————————————————–

Hardangervidda 2018

Palmehelg på Hardangervidda

Pent vær og vind mellom Mårbu og Rauhelleren
Pent vær og vind mellom Mårbu og Rauhelleren

Solheimstulen – Mårbu 24.03.2018
Per, Anders og Knut kjørte fra Osloområdet lørdag morgen 24.03. til Solheimstulen i Uvdal. Gikk de nærmere 2 milene i forholdsvis kraftig motvind, men i sol og pent vær.
Ved start gikk vi litt feil. Tok løypa som følger stien opp på venstre side av bekken og inn på vidda. Kom etter hvert inn på kvistet løype.
Ved start fra Solheimstulen skal man følge løypa mot Rauhelleren noen hundre meter og så ta av til venstre.
5 timer med flere pauser.

Mårbu – Rauhelleren 25.03.2018
Vinden i mot, men sol og pent. Lett løype de 2 milene bort til Rauhelleren. Artig å krysse “veien” av spor som reinsdyrene hadde laget. Noen hadde også sett flokken.
5 timer i behagelig tempo.

Rauhelleren – Solheimstulen 26.03.2018
Etter å ha hatt vinden midt i mot i 2 dager, skulle vi så gå nordøstover. Hva skjer? Vinden snur! Og det snør. Turen er lang (30 km) og flat. Alt var hvitt, så vi måte dele på å gå først. Brukte litt under 8 timer, inklusiv rast.

Vi traff Hilde, Trine og Jan Christian fra Kragerø i starten på turen. De tok igjen oss, vi tok igjen dem og vi spiste alle måltidene sammen. Hyggelig!

Solheimstulen er veldig koselig, et sted der tiden har stått stille fra 60/70-tallet. Koselige rom, antikviteter og gamle fotografier på veggene. God mat. Åpent i påsken av unge etterkommere av tidligere drivere. Det ble sagt at den var stengt, men det var det ikke.
Skal du dit, så dobbeltsjekk om det er åpent.

Fin liten tur i begynnelsen av påsken!

Snøvær og vind mellom Rauhelleren og Solheimstulen
Snøvær og vind mellom Rauhelleren og Solheimstulen

PS! 40 personer ble evakuert og fraktet ut med snøscooter fra forskjellige hytter på Hardangervidda pga utbrudd av NORO-virus som folk brakte med seg fra hytte til hytte.

——————————————————————————————————————–

Hardangervidda 2019

HARDANGERVIDDA

Toppturer er flott, men turlivet kan også varieres med flotte vårskiturer på fjellski.
Deltakere: Per Hunnes Hansen, Odd Petterson, Knut Skallerud

Etter å ha gått noen skiturer nord på Hardangervidda: Hallingskarvet rundt og Finse – Krekkja – Seltjønnslegeret – Tuva, samt Solheimstulen – Mårbu – Rauhelleren – Solheimstulen, var i år valget enkelt: Krysse Hardangervidda fra nord til sør.

Her gikk starten på en flott uke på Hardangervidda
Her gikk starten på en flott uke på Hardangervidda

En hel uke ble satt av til prosjektet og på grunn av den sene påsken i 2019 ble turen lagt til midt i mars, uken før de betjente hyttene åpnet.

Tuva
Tuva

Vi valgte å gå av Bergenstoget på Ustaoset og gå opp til den private turisthytta Tuva på lørdagen. Der har vi kost oss veldig på en tidligere tur. Vi fikk til og med samme rom som sist, nemlig “Jomfruburet”!!! Sola skinte og føret var upåklagelig denne marsdagen.

Værmeldingen for søndag var dårlig og vi våknet til snøføyke og nordavind med noen få meters sikt. Gjorde et forsøk på å bevege oss sydover, men da kvistingen var mangelfull, måtte vi gi opp og returnere til hytta. Som eneste gjester fikk vi den beste forpleining av det hyggelige vertskapet.

Mandag opprant med sol og vind fra nord, så vi hadde en flott tur til Rauhelleren via Heinseter.

På ski over Hardangervidda. Hallingskarvet i bakgrunnen
På ski over Hardangervidda. Hallingskarvet i bakgrunnen

Selvbetjeningshytta på Rauhelleren er stor og rommelig og da vi var eneste gjester, hadde vi hele kåken for oss selv.

Tirsdag hadde vi en lett tur til Mårbu i fint vær og lett vind i ryggen. Selvbetjeningshytta der er også veldig fin og koselig med hyggelig kjøkken med stort spisebord sentralt i hytta. Der hadde vi selskap av to unge karer som gikk med pulk og hadde teltet natten før. I løypa fra Rauhelleren ble vi kjent med tre andre unge norske karer “De tre musketerer” som dro pulk og lå i telt.

Odd, Knut, Per
Odd, Knut, Per

Onsdag blåste det opp og til 15 sekundmeter vind som ga oss god hjelp sydover på vannet Mår.

Medvind på Mår
Medvind på Mår
"De tre musketerer" som vi ble kjent med lå i telt hver natt
“De tre musketerer” som vi ble kjent med lå i telt hver natt

Etter å ha gått 3/4 av vannet tok kvistingen oss opp sørøstover i vakkert og variert fjellområde før vi kjørte ned til hytta Kalhovd. Løypa er lagt her for å unngå usikkert område ved demningen i enden av vannet. På Kalhovd overnattet vi også i den ubetjente hytta (ingen mat til salgs, oops!) sammen med gutta fra kvelden før. To andre grupper med pulk som vi hadde truffet tidligere på turen var også innom og varmet seg før de dro videre til sine teltleire.

Torsdag kom mildere vær og vi måtte kline på klister på boks underveis flere ganger på vei til Helberghytta. Været var fint og vi kunne sitte ned på ski og sitteunderlag og ta en lang lunsj i det våre pulktrekkende venner passerte forbi. Gaustadtoppen som ser flott ut fra nord kom nærmere og nærmere.

Gaustadtoppen
Gaustadtoppen

Vi var heldige å få annekset på Helberghytta og her hadde vi middagen som smakte best av alle årets middager: Joikakaker og potetmos med grønnsaker og fruktcoctail fra det velfylte lageret.

Middag i annekset på Helberghytta
Middag i annekset på Helberghytta

Vi kunne feire med litt smeltet snø i glasset at turen nesten var gjennomført.
En gruppe engelskmenn, samt to danske søstre var innlosjert i hovedhytta.

I løpet av natten hadde det vært kaldt og fullmåne og snøen frøs til stein. Vinden hadde snudd og kom oss i mot og sola var gjemt bak et tykt grått skylag. Men det var bare snakk om en liten tur på mellom en og to timer frem til taubanen Krossobanen som tok oss ned til Rjukan. Derfra bar det med buss hjem.

Konklusjon:
1)Uka før de betjente turisthyttene åpner er en perfekt periode å gå på Hardangervidda. Da de fleste venter til etter åpning, er det mye plass å boltre seg på og man føler at man er mer på “villmarkstur” enn det føles i påsken da det kryr av folk overalt.
2)Vi hadde bestemt oss for å gå til Rauhelleren og der beslutte om vi skulle gå videre til Rjukan eller til Haukeliseter. Da det viste seg at kvistingen av ruten til Haukeli ikke var fullført på dette tidspunkt, valgte vi å gå mot Rjukan, noe vi ikke angret på. Alle andre vi traff valgte også å avslutte turen i Rjukan.
3)Vi valgte å gå med ryggsekker og overnatte på selvbetjente hytter, noe som ga veldig fine skiturer og god komfort på hyttene. Etappene på denne turen er ikke lange, i snitt et par mil, noe som gjør turen lett og gjennomførbar for mange.

——————————————————————————————————————–

Hardangervidda 2021

Haukeliseter – Hellevassbu – Haukeliseter 21.-22. mars 2021 (21.03.2021)   

Pandemi og Vind

Odd, Per og Knut har tatt en tur på Hardangervidda rett før påske de senere årene. Da har vi mest gått på nordre og østlig del av vidda.
Turen på den søndre delen av Hardangervidda var planlagt å gå før påsken i 2020, men ble utsatt på grunn av pandemien til 2021, skjønt det var ikke lett å få den gjennomført i år heller.

Vi var nå 3 karer som kjørte i samme bil, leide egen campinghytte underveis og hadde booket DNT-hytter bare for oss selv. Vi holdt oss unna andre mennesker.
På grunn av værmelding om sterk vind fra nord, hadde vi utsatt avreise med en dag.
Nå var det meldt “bare” 15 m/s midt i mot.

Mot Hellevassbu
På Haukeliseter er det greit å parkere mot noen kroner pr døgn. Det går en kvistet rundløype fra Haukelister opp i fjellet på nordsiden av veien. Vi droppet den og tok snarveien rett opp og innover fjellet. Gikk mot den kvistede løypa inne på fjellet, fant den og fulgte den mot vest.

Per og Odd langs rundløypa innenfor Haukeliseter.
Per og Odd langs rundløypa innenfor Haukeliseter.

Men så kom aldri løypekrysset der vi hadde forventet at en kvistet løype skulle ta av til høyre opp mot fjellet Vesle Nup. Det var rett og slett ikke kvistet noen løype der, selv om vi var der kun en uke før Palmesøndag og vi hadde fått informasjon om at det skulle være kvistet på dette tidspunkt.

Vi fulgte noen skispor oppover, men de dreide av mot øst så vi måtte ta til venstre oppe i lia og passere Vesle Nup på vår høyre side. (Vest for fjellet) Så bar det nedover øst for Mannevatn og ned til Bordalen.
Der startet den kvistete løypa!

Øverste del av Bordalen er veldig vakker og ganske lun for vinden. Det ble en liten stopp ved hytta øverst i dalen.

Odd og Knut i Bordalen
Odd og Knut i Bordalen

Så fulgte vi løypa opp til Årmotvatni og videre over vannet til en værstasjon. Herfra hadde vi vinden midt i mot til Knutsbu og videre forbi Simletind og ned til Hellevassbu.
Det var godt å komme frem etter en vindfull dag og vi hadde hele hytta for oss selv. Vi hadde faktisk betalt for natten før også, men da hadde 2 svensker benyttet den tomme hytta.
Det var fint at det var 4 senger inne i oppholdsrommet, så vi slapp med å fyre opp i dette rommet og på det separate kjøkkenet.

Hyggelig på Hellevassbu
Hyggelig på Hellevassbu

Middalsbu eller ikke?
Planen vår var å gå til Litlos, ned til Middalsbu og videre til bussen ved E-134. Middalsbu hadde vi booket og bussbilletter var kjøpt og betalt. Det blåste om natten så vi våknet av at hytta ristet. Om morgenen forstod vi at vi ikke kunne greie å kjempe oss mot vinden til Litlos.
Vi hadde ikke noe annet valg enn å returnere samme veien tilbake til Haukeliseter.

Hellevassbu
Hellevassbu

Medvind
I starten opp bakken fra hytta var vinden så sterk at stavene ble mest brukt til å holde balansen. Så gikk det veldig lett sydover med vinden i ryggen forbi Knutsbu og til værstasjonen. “Hæ? Er vi her allerede?”

Det ble en rast ved værstasjonen og så skjedde noe merkelig. Vi så en kar kjempe seg mot vinden ute på Årmotvatnet, men da vi kom utpå vannet ble det helt vindstille!
Vi var tydeligvis midt i en værskille.

Da vi kom frem til hytta i Bordalen møtte vi vind i mot igjen. Etter en rast i bunn av bakken opp mot Vesle Nup, tok vi fatt på den lange bakken (uten kvister) opp mot passet vest for Vesle Nup. Der kom vi inn i en tåkesky og så absolutt ingenting. Etter noen minutter klarnet det litt og vi kunne fortsette over høyeste punkt og nedover bakkene.
Men uten kvistet løype er det ikke lett å finne veien ned hvis man aldri har vært der før. Det er ikke bratt, men uklart hvor man skal gå. Nå hadde vi vært der dagen før, og det var klarvær så det gikk greit.

Vel nede på den kvistete rundløypa fulgte vi denne gang løypa mot sydøst, rundt og ned til Haukeliseter.

Så ble det lang kjøretur tilbake til Osloområdet med en innlagt middag på Høydalsmo.

Tips!
Hvis man kommer på ski nordfra over Hardangervidda, skal man være klar over at løypa forbi Vesle Nup ikke er kvistet. Er det dårlig vær er det krevende å gå opp den lange bakken forbi Vesle Nup og finne veien ned mot den kvistede rundløypa som fører til Haukeliseter.
På grunn av villreinen i området tas også det som er kvistet ned en uke etter påske.
Bestyreren på Litlos kan gi opplysninger om kvistingen i dette området.

——————————————————————————————————————–

Hardangervidda 2022

HARDANGERVIDDA FRA NORDØST TIL SYDVEST

Fast innslag før påske har vært en tur på Hardangervidda. Etter at løypene er ferdig kvistet og før påsketuristene velter inn på turisthyttene, er Hardangervidda et eldorado for langtur på ski.
Ikke akkurat område for toppturer, men supert å lange ut over hvite vidder uten snøskredfare.

Klar for Bergenstoget
Klar for Bergenstoget

Værmeldingen var svært dårlig for søndag 27.03., med regn (!) og vind i kastene midt på tjuetallet. Avreise ble derfor utsatt til mandag morgen. Vi tok Bergenstoget til Haugastøl, vel vitende om at første etappe ville by på motvind, men at vinden ville løye utover i uka.

DAG 1: HAUGASTØL – KRÆKKJA
Fra togstasjonen bar det mot vinden i styrke 10 – 15 m/s på et føre som man sjelden møter så høyt til fjells. Regnbygene og senere frost hadde gjort underlaget til en glassert ruglete sementflate, der vi enkelte steder måtte sette på fellene for å gå bortover. Før vi dreide vestover på vannet Storekrækkja mot DNT-hytta Krækkja, måtte vi enkelte steder gå fiskebein mot vinden. Men vel framme var alt glemt hos de hyggelige bestyrerne.

Den betjente DNT-hytta Krækkja
Den betjente DNT-hytta Krækkja

DAG 2: KRÆKKJA – HALNE – STIGSTUV – SANDHAUG
Tung stigning opp over Halnekollen med tv-masta, isete ned til Halne for mer skismøring (og vaffel og kaffe), videre til Stigstuv, der vi hilste på bestyreren som var innom på snøscooter med proviant før åpningen om få dager, videre på flate vidda sydover i fint vær og på et par cm nysnø til Sandhaug. Vi logget 38 km på GPS`en og brukte 10 timer. Stor takk til den italienske kokken på Sandhaug som laget flott laksemiddag bare for oss den kvelden!

DAG 3: SANDHAUG – LITLOS
20 kuldegrader var det meldt om denne morgenen, men det ble bare halvparten og utover dagen ble det riktig så fint. En fantastisk dag! Sol, vindstille, tørr nysnø oppå isen, 2 lange pauser. Akkurat som man drømmer om før avreise!

Per og Odd koser seg på vidda i knallværet
Per og Odd koser seg på vidda i knallværet
På vei mot Litlos der løypa går forbi fjellet Holken
På vei mot Litlos der løypa går forbi fjellet Holken

DAG 4: LITLOS – MIDDALSBU
Overraskende drøy stigning opp før vi kjørte ned til vannet Kvenno. Mon tro det går an å gå rundt denne kollen? Videre sydover var terrenget helt annerledes enn lenger nord på vidda. Høye fjell på hver side med skavler som hang over kantene (uten at det var rasfare for de som følger kvistede løyper). Flott over Holmavannet og ned Vivassdalen. Her var det ingen andre turgåere. De andre vi tidligere hadde møtt skulle til Hellevassbu og Haukelister.
Middalsbu er en standard selvbetjent DNT-hytte med sikringsbu/anneks, som ligger meget pent til nederst i Middalen. Her hørte og så vi flust med ryper i området rundt hytta. Godt å komme på en ordentlig “hytte” etter 3 døgn på “hotell”. Nå måtte vi fyre opp, smelte snø og selv lage oss middag.

Middalsbu ligger vakkert til!
Middalsbu ligger vakkert til!

DAG 5: MIDDALSBU – AUSTMANNALIA VED E-134
Opp kl 6 for å rekke bussen hjem. Vi trodde ikke våre egne øyne på vei over det 10 km lange Valldalsvatnet. Snakk om lav vannstand! Her så vi stripa etter tidligere vannstand høyt oppe i lia og med store tjukke isflak som lå nedover fjellsidene. Midtveis måtte vi gå over et skruisparti som ga oss assosiasjoner om Børge Ousland på vei til Nordpolen. Lenger nede så vi demningen som en vegg som sperret dalen. Her nede nådde ikke morgensola frem, så vi gikk fort for å holde varmen i minst 10 kuldegrader. Så ble det vandring på vei ned til bussholdeplassen, der vi ankom et par timer før bussavgang med Haukeliekspressen tilbake til Osloområdet.

Flott 10 milstur!